Langfredag på Agdenes

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen og Martin Fossen

Langfredag, påsken 2022. Etter to år med skikkelig dårlig vær i påsken, sammenfiltret med en pandemi, så gir påsken 2022 oss endelig en ferie med deilig, godt vær. Påsken er i midten av april i år og som mange nordmenn ønsker vi oss også vår. Det å bli værende på hytta på Røros var ikke noe som fristet i år, så da ble det bypåske.

Sola har strålt fra blå himmel siden onsdag og det er noen plussgrader ispedd den normale kalde nordavinden Trøndelag er kjent for. Men slikt får man bare ta med i betraktningene når man er født eller velger å bosette seg nord for Dovre. Det er selvfølgelig lov å flytte hvis man vil det. Uansett, været er det ikke noe å gjøre noe med, og det er bare å ha på riktig klær så blir turen bra, uansett om det er på kysten, i skogen eller på fjellet. Det er så mange flotte turområder rundt omkring i Trøndelag at det ikke finnes noen unnskyldning for å dra ut. Og  særlig hvis man har mulighet og er villig til å bruke litt tid på transport så er alternativene nesten uendelige.

Vi har heldigvis bil og kan bevege oss rundt så mye vi bare orker. Tiltakslysten vår er det ikke så noe å utsette på, så noen timer i bil gjør oss ingenting. Vi hadde ikke nødvendigvis planlagt denne turen ut på Agdenes lang tid i forveien, men det er et område vi er blitt mer og mer nysgjerrig på og har snakket om en stund. Dette blant annet takket være Instagramkontoen #visitagdenes (#portalenagdenes) som gir mange gode tips til hvor man kan dra.

Blå prikk: Trondheim

Rød prikk: Selva og avkjørsel

Gul prikk: Laukhaugen

Jeg våknet tidlig denne morgenen og satt meg ned etter frokost og bladde meg gjennom den nevnte Instagramkontoen og kom over noe som het Værnestangen. Etter ett kjapt søk på Norgeskart så bestemte jeg at det er hit dagens tur skal gå. Transport fra Trondheim tar ca. en time og tretti minutter på den 90 km lange strekningen. Ta E39 mot Orkanger og videre på 710. Når man komme til Selva tar man opp til venstre på Værnesveien. Denne skal man følge helt ut til Værnestangen som også er campingplass og ferieleie.

Vår plan var å kjøre helt ut på Værnestangen, men det var så mange fine steder vi ble så nysgjerrige på at vi avgjorde at vi parkerte på en stor parkeringsplass vi kom over langs veien. Skogsbilveien videre ville ta oss med ned til Tindvika og Laukhaugen. Med sekkene på ryggen og hunden i bånd bega vi oss nedover stien og fulgte den delen som går til venstre. På toppen stod det oppe i lia et par bikubebokser. Herfra fortsatte vi på en sti som tok oss ut på svaberg og vi fikk Norskehavet rett imot samt Ørlandet/Brekstad og de små øyene som utgjør Garten. Her fant vi et lunt sted hvor vi spiste lunsj. Det var kanskje ikke så langt, under 1 km fra bilen, men på den korte strekningen var det løvskog, siv, åker, bartrær, svaberg og fjære, så en får mange naturinntrykk på veldig kort strekk. Det er fint for barnefamilier og ett lite eventyr for barn, vil jeg tro. 

Blå prikk: Selva

Rød prikk: Laukhaugen og Tindvika

Gul prikk: Eidemstuva

Lunsjplassen

Etter mat gikk vi videre på svabergene, tok inn det flotte synet av godt vær, seilbåter, Hurtigruta og alle fuglene. På vei tilbake mot bilen  oppdaget vi en ruin av et gammelt hus, rettere sagt grunnmuren som var som en forhøyning, som en slags kloss der huset nok har stått oppå. Trappene stod igjen og vi følte at dette var noe som kunne vært tatt ut fra en fantasy fortelling som Ringenes Herre, Game of Thrones eller Tidshjulet. Trærne hadde tatt over fundamentet der huset en gang hadde stått og mosen dekte overflaten. Det var veldig spesielt og fint.

Blå prikk: Parkering

Rød prikk: Lunsjplass

På veien ut hit hadde vi sett en liten fjelltopp som heter Eidemstuva, som jeg tidligere også hadde sett på Instagram og gjennom Geocaching. Den toppen er lett gjenkjennelig da den har mast på seg. I tillegg så var det ikke mye snø å se, så vi fikk lyst til å gå opp. Men først måtte vi på en liten fotosafari ved en låve i fjæra som vi hadde sett på vei til Tindvika.

På veien ut hit til Laukhaugen så passerte vi nemlig en liten øy/odde med en låve plassert ut på. Det var så idyllisk at vi bare måtte stoppe på vei tilbake og gå ut på den. Her ble det tatt en del bilder og vi tok inn over oss hvor fint det var. Vi så måker og Tjeld og registrerte at det nok går kyr her på sommeren. Det var ingen naturlige parkeringsplasser her, men veien var såpass bred takket være et Møteplassskilt at vi gamblet på at det gikk fint. Ingen kom for å kjefte på oss og det stod ingen skilt på at det ikke var lov å gå ut på der. Vi så flere kråkeboller som hadde blitt skylt opp på land og de hadde fått en ny drakt i form av gress. Jeg plukket med meg to små hvite konkylieskjell. Fine minner.

Blå prikk: Parkering

Rød prikk: Låven

Herfra fant vi Eidemsveien og så stien opp lia som førte opp til Eidemstuva på 164 meter over havet. Vi byttet om til fjellsko som var lurt ettersom det var en del våte partier og at vi skulle opp på et fjell. Et par snøflekker støtte vi også på. Selve stien finnes lett ved bruk av Norgeskart, for eksempel. 

Blå prikk: Innkjørsel til Eidemsveien

Gul prikk: Parkering

Gul prikk: Eidemstuva

På vei opp så vi en ørn som gled over himmelen høyt over oss, men å få tatt noe gode bilder av den er ikke lett. Selv ikke med Martin sin 2 kg tunge papparazzi teleskoplinse. Furuskogen og de glatte berga var så deilig å gå på igjen etter en lang vinter. Det er slike turer vi lever for! For selv om vi kaller oss Turkick, så betyr ikke det at kicket må bestå av de mest spektakulære turene med de høyeste, bratteste toppene eller en padletur i skikkelig ruskevær. Turen kan bli et kick uansett hvor «snill» den er. Det er hva du velger å legge i begrepet som er det viktigste. For oss er å dra på nye steder og få fine opplevelser som er det viktigste og som gir ett kick, selv om den ikke nødvendigvis er av de mest utfordrende eller veldig lange.

Blå prikk: Start på sti

Rød prikk: Kryss. Ta opp til venstre.

Ørlandet og Norskehavet rett ut!

Det var flere på tur her denne langfredagen, så vi møtte en del på toppen. Her ville vi ha en liten rast og satte oss i le og vekk fra utsikten som var helt spektakulær. Igjen så vi over til Ørlandet og ut i Norskehavet. Hitra og Frøya lå til venstre. Vi fant Geocachen som lå på toppen før vi trasket nedover igjen. I rolig tempo så bruker du 40 – 45 minutter opp og mye mindre ned. Så turen opp på toppen kan anbefales til alle sammen, også barnefamilier.

Dette var en flott måte å bruke en langfredag på og vi var godt fornøyde da vi kunne parkere utenfor hjemme vårt vel vitende om at vi hadde fått enda en fin tur i «sekken» vår. Nå har dere fått nyte turbeskrivelsen og har du/dere muligheten kan vi sterkt anbefale Agdenes. En tur ut her kan gjerne kombineres med klatring på Kaldklova for de som driver med det.

God tur!

PS! SE VIDEO UNDER!