Klimpan 

Tekst og bilder: Martin Fossen & Vibeke C. Strømmen

FAKTA:

Hvor: Stjørdal/Elvran

Når: 29.10.2023

Lengde: 10 km

M.O.H: 606

Opplevelsesfaktor: God, med eventyrfølelse.

Siste søndag i oktober dro vi til Klimpen, Klimpan, tja.. det står litt forskjellig på skilt og kart. Men på Norgeskart står det Klimpan, på toppen Klimpen. Det var minusgrader og noen snøflak fløy gjennom luften, men skyene og den lette melisen forsvant etter hvert.

«Rekkis», en kollega av Martin, hadde tipset om denne turen og skrytt av at området var veldig fint. Han anbefalte en rundtur via Fagerlia. Slike tips klarer ikke vi å stå imot, så vår dørstokkmil blir ikke-eksisterende når sånt kommer vår vei.

BLÅ PRIKK: KLIMPAN

Utgangspunktet for turen ligger en times kjøretur fra Trondheim, forbi Stjørdalen, i retning Selbu mot Elvran. Rett før Selbuvegen krysser elva Leksa (markert på Norgeskart) så går det en grusveg til venstre, som også heter Selbuvegen, som man tar av på. Vi fant innkjørselen og betalte de 30 kronene i veiavgift på Vipps. Fulgte så en ganske god grusvei som endte ved en stor parkeringsplass. Der var det var godt skiltet i flere retninger til mange ulike turer, og selv om stien man følger ikke er markert (godt) på Norgeskart, så er stien tydelig markert og lett og følge. Bare se etter blå farge malt på trestammer.

BLÅ PRIKK: Innkjøring

RØD PRIKK: Parkering

GUL PRIKK: Klimpan

Etter at sekkene var på ryggene, og vi sjekket at alt var med, startet vi i retning skiltet til Klimpen viste. Turen startet bratt med vel 100 høydemeter rett opp. Vi var takknemlig for litt frost i bakken, for her hadde vi gått i et gjørmehull ellers. Flaks! Deretter flatet det mer ut og det ble en nydelig tur i et flott terreng med myr, skog og etter hvert mer barnabber. 

På vei opp har «Explore Stjørdal» satt opp skilt og litt informasjon om en Jernvinne som en gang stod i dette området. Vårt første stopp ble ved en liten nyoppsatt hytte med navn Litj-Karåsen, der nøkkelen hang utenfor og er til bruk for alle. Her ble det litt mat før turen gikk videre. Det går rolig og slakt oppover mot Litj-Karåsen som er på like over 600 meter. 

Dette området har mye furuskog, en type skog vi liker veldig godt å gå i. Mulig vi er noe inspirert av boka vi for tiden leser. Det er «Skogen» av Anne Sverdrup-Thygeson, og hun forklarer ting vi ikke ante, om både «låg» og «gadd» og at en ikke må hugge ned gamle furutrær for å få tyrived da dette er leveplassen til hundrevis av viktige arter i skogen. Slik nyervervet kunnskap beriker turen veldig og vi får en helt annen opplevelse når vi går oppover mot Klimpen.

Vi blir mer og mer bergtatt av naturen. Stien følger høydedraget langs Dyvadsbekken. Det er flotte furuer med høy trekrone og få greiner nederst langs stammen. Det er stammer av falne trær som sikkert spirte for flere hundre år siden, med mose, lav og lyng som har begynt å vokse og har funnet sitt nye hjem på de nedfalne stammene. Det ser relativt uberørt ut av hogst i hvert fall.

Vi treffer få folk, men stopper og prater med de vi treffer. Etter hvert som vi kommer høyere blir det mer bart berg og siste del er det en del is og et tynt snølag som skjuler der det er glatt, så det er litt risikabelt å gå, så vi tar det forsiktig opp til toppen.

Ikke den verste utsikten vi har vært borti.

Toppen gir veldig god utsikt i alle retninger og vi logger det som logges kan og tar litt bilder. Så går vi litt ned fra toppen og finner oss le og tar en liten matbit.

Som nevnt så anbefalte «Rekkis» oss å ta om Fagerlia tilbake. Vi diskuterte litt, Martin var veldig for og syntes det var for ille og ikke ta rundturen når en først var her. Så vi tok peiling i retning denne lia. Det var ikke sti, men med kart på mobilen så er ikke det noe problem. Brukte kompasset i lomma også og hadde valgt ut et vann på lang avstand som skulle være et lite referansepunkt. På vei til Fagerlia er det myr og litt småvann. Der fikk vi lekt oss litt med å ta fart og skli på isen – moro!

Valget om å ta ned Fagerlia var definitivt verdt det. Skogen i lia der virker ganske gammel og upåvirka av hogst. Mange, helt nydelige gadder står høyreiste, sølvgrå og forvridde og bergtar oss der vi går. Og ikke bare det! Plutselig gjør Vibeke meg oppmerksom på reinsdyr som Khaleesi selvfølgelig allerede har fått ferten av. Men Vibeke får tak i hunden og vi ser disse løpe av gårde på 100 m avstand. 

Vi følger myra ned til Litl-Leksdammen der vi ser spor etter reinsdyra. Vi går på iskanten til enden av vannet, krysser en liten bekk og kommer opp på stien man kan følge til parkeringsplassen eller videre til Kvitfjellhytta. Vi finner en fin plass rett ovenfor stien, ved en nydelig gadd. Vi fyrer bål av løse kvister og greiner, koker kaffe og slapper av litt.

En annen reinsdyrflokk overrasket oss da vi hadde en rast. Koselig å se de.

Etter denne hvilen fortsetter vi i retning Elvervollen, ned Bjønndalen. Denne dalen er også helt fantastisk, med store grantrær i bratte lier, trefall og generelt vill skog. Muligens vil dette området karakterers som naturskog. Ved Elvervollen følger vi stien til høyre, og går til vi kommer til vannet, Kinnartjønna. Like etter denne er det en solid bro som tar oss over Leksa og kommer til bilen ved Kjellarbua igjen.

Dette området var utrolig vakkert, det er gode stier, godt skiltet og når en kommer opp første kneika så er det relativt lettgått, syntes vi. Dette er et område vi gjerne kommer tilbake til og ønsker å vise til andre.

God tur!