MAITUR TIL HØGSKARVEN

Lundamos beste utsikt

Utnytt finværsdagene, når du kan!

I Norge burde det være obligatorisk å få fri hvis det er meldt pent vær. Særlig her i Trøndelag, Vestlandet og Nord-Norge. Slik er det ikke, men Martin har en jobb han styrer mye selv og etter en høst og vinter med veldig mye jobbing hadde han opparbeidet seg en del fri. Disse avspaseringsdagene forsøker vi å utnytte best mulig, og ikke "sløse" bort på inne-dager med dårlig vær. Da jeg selv har større frihet til å dra på tur, grunnet uførhet, så forsøker vi å utnytte godværsdager midt i uka, dersom jobben hans tillater det.

Hvordan jeg oppdaget Høgskarven

I fjor høst var jeg sammen med mine foreldre på en tur ut mot Lundamo med en plan om å gå rundt Storvatnet. Etter å ha gått rundt det satte vi oss på en benk og jeg la merke til et fjell rett frem og over dette vannet. Jeg fant ut at toppen het Høgskarven. Det må vel gå an å gå opp dit, tenkte jeg. Vel hjemme så jeg nøye på Norgeskart og googlet litt uten å finne så mye info om den, utenom at Lundamo IL hadde skrevet noe om turen. Stien opp er markert og det er ikke så langt, til sammen ca 6 km tur/retur. Toppen er på 586 meter over havet.

Blå prikk: Trondheim

Rød prikk: Lundamo

Ett knotete forsøk på å finne veien, som viste seg å være svært enkel

Jeg tror ikke det var lenge etter turen jeg hadde med mine foreldre at jeg og Martin tok turen ut hit igjen. Ifølge Norgeskart så var det bare å kjøre opp til Storvatnet, fortsette litt på veien og ta inn til høyre. Det fant ut vi at ikke gikk. Veien kartet viste som kjørevei, er absolutt ikke noe kjørevei. Så vi kjørte ned til E6 igjen og fant en annen innfallsvinkel. Nå tok vi av ved Gyllheim og kjørte oppover. Her kom vi til slutt til en bom og bega oss av gårde på en sti som tok oss ut på en grusvei som er beregnet for å kjøre på. Vi skjønte lite ettersom vi aldri fant den karakteristiske svingen på kartet der stien opp til Høgskarven starter. Enda en bomtur! Så vi gikk tilbake og kjørte tilbake mot Lundamo en gang til. Nå tok vi av et annet sted og havnet på den grusveien vi hadde gått på. Til slutt fant vi en vei som endelig førte oss til den nevnte svingen og der så vi skiltet til Skarven. Nå hadde vi brukt så mye tid på å knote at vi bestemte oss for å komme tilbake en annen gang. Da vi kjørte tilbake tok vi til høyre og kom ut på veien som tar deg med til Samsjøen som er en bomvei. Her tok vi ned til venstre og kom ut på Lundamo. En veldig enkel vei og vi var så oppgitt over oss selv for å ikke se enda mer nøye på kartet. Ja, ja....

Så for å komme til parkeringen så..... 

Kjør til Lundamo, og hvis du kommer fra Trondheimsretningen så tar du til venstre inn mot Samsjøen. Rett etter Saglimoen, står på Norgeskart, tar du til høyre. Er en parkeringsplass der, samt info om veiavgift. Fortsett på denne grusveien og ta første til venstre, det står skilt til Skarvollen og Vollavollen i krysset. Fortsett så til Skarvollen, som er et angitt på kartene under. Her starter turen!

Den karakteristiske svingen man parkerer i.

Blå prikk: Lundamo.

Rød pil: Parkering.

Gul prikk: Høgskarven.

Endelig ble det mulighet!

Det ble ikke flere forsøk i fjor, så nå som våren endelig er her og snøen har gått, valgte Martin å ta en fridag ettersom været skulle være fint. Nå var det bare å kjøre til Lundamo og parkere ved den gitte svingen. Veiavgiften på 40 kroner kan betales med Vipps, men litt dårlig dekning gjør til at du mest sannsynlig ikke får gjennomført betalingen før du komme ned på Lundamo igjen.

Blå prikk: Parkering og start på stien.

Blå prikk: Hytta "Skarvheim".

Rød pil: Høgskarven.

Tur apper er nyttige.

Turen vår kan nå endelig starte og både Våk og Fjelltoppjakten sine apper har denne turen registrert, så det er bare å logge turer i vilden sky. Jeg forelsket meg umiddelbart i dette området. Furusko med knauser og nabber. Stien tar deg med opp til en falleferdig hytte kalt Skravheim som ble bygd i 1937. Den har sett bedre dager. Vi tar det med ro, har hele dagen og med timene som har gått siden frokost så er det ikke lenge etter Skarvheim at må vi ha lunsj. Vi går opp på en liten nabb med overraskende mye utsikt. Vi tråkker på tørr reindyrlav og setter oss på toppen og inntar lunsj sammen med fuglekvitter. Jeg hører en fuglelyd jeg blir nysgjerrig på og tar opp appen "BirdNerd". Den forteller at vi hører en Vipe. Koselig!

Dagens lunsjsted! Bildet over viser sekkene våre som også trengte en rast. 

Vanntette sko er anbefalt

Etter lunsj fortsetter vi og har mange stopp for å fotografere dette fine området. Det anbefales veldig å ha høye, vanntette sko her. Det er en del myrgåing. Sikkert ganske mye mer nå ettersom snøen nettopp har gått og vi kan jo håpe at det er litt tørrere senere på året. Men jeg ville ikke satset på lave sko. Vi knipser bilder av sopper, lav, furuer, «pinnedyr», andre formasjoner og har det som plommen i egget. Selv hunden er skikkelig med og koser seg selv om hun blir ganske så våt.

En liten ekstratur hvis man orker. Når man ikke orker å finne på flere navn med "vollen" bak, så ble det til slutt bare "Vollavollen"

Lundamos beste utsikt? Vi påstår ihvertfall det!

Stien opp til Høgskraven går i en slags fiskekrok. Du må gå langs den før den rolig begynner å svinge til høyre. Som oftest så går jeg med sekken min selv hele turen, men Martin tilbød seg å ta den siste stykke opp og da fikk jeg opp farten, mens han fikk en ekstra treningsøkt, noe han digger! Så jeg raste ifra og kom meg opp på toppen, helt i ekstase. Toppen er ikke høy, men den 360 graders utsikten her oppe er meget spektakulær. Du ser alt! Vi så de to, tre regnbygene som var på vei, som mest sannsynlig kom til å treffe oss også. En ser Vassfjellet, Gråkallen, Ilfjellet og mye mer. Siden regnet kom så hadde vi ikke så god tid på toppen, hvis vi ville komme oss litt ned i skogen og finne ned le under noen trær. Jeg har en sammenbrettbar regnjakke i sekken fra "Mac in a Sac", noe som virkelig kommer fint med når været plutselig bestemmer seg for å være litt mer ustabilt enn først meldt. Nå har jeg skaffet en regnbukse fra samme merke som har glidelåser hele veien opp slik at man slipper å ta av seg sko for å ta den på. Kjempepraktisk og jeg kan virkelig anbefale merket. Men vi får knipset våre bilder og registrert toppen i appen Fjelltoppjakten.

TOPPEN!

Blåne, på blåne, på blåne!! 

Man er liten i den store naturen.

Hurtig retrett på grunn av mørke regnskyer - men ble ikke så ille.

Så etter litt mat og foto pakker vi sammen og begynner å gå. Allerede mens vi pakker begynner det å regne, så litt ned i skråningen presser vi oss under et lavt tre. Det drypper så smått rundt oss, men det er ikke så mye. Så vi kryper ut og setter oss på en annen knausnabb. Jeg tar frem den gode Zeiss-kikkerten jeg fikk i bursdagsgave og koser meg med å se på ting man aldri hadde fått øye på før. Martin knipser bilder og hunden får kos.

Buttsnutefrosk og lysten på mer tur

Veien ned går samme vei og vi får litt mer regn, men slutten av turen er oppholds med litt sol og det er fint og varmt. Buttsnutefrosk ser vi to av og vi avkjøler bena i en bekk, noe som frisker opp bena til den siste etappen til bilen. Vel fremme til bilen har vi ikke gått mer enn 6,7 km, men vi har vært ute i over 4 timer. Vi vil egentlig ikke dra hjem. Det er så fint her og deilig å være ute og turen kan anbefales for både store og små.

Uten belegg, påstår vi at Høgskarven har Lundamos beste utsikt!

Buttsnutefrosk

GOD TUR FRA KHALEESI OG TURKICK!!