E-mail: post@turkick.no
Instagram: turkick.no
Facebook: @turkick.no
Tekst: Vibeke C Strømmen
Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen
Sommerferien er langt ifra over. Etter å ha vært i Kragerø i to uker har vi kommet oss tilbake til Trøndelag. Hytta på Røros er et naturlig sted å dra til for og fortsette ferien. Røros er inngangsporten til Femunden Nasjonalpark sett nordfra og vi har et ønske om å oppleve mer av området. Vi har så vidt pirket i den øverste delen der vi har padlet, gått på ski, overnattet på vinterstid og fått mange magiske øyeblikk. Nå følte vi at det var på tide å ta en titt på hvordan det er helt i sør av innsjøen Femunden.
Været er fint. Ikke så varmt, men sol og blå himmel. Vi kjører av gårde fra hytta, vinker "ha det!" til mine foreldre og legger i vei sørover. Etter å ha passert gjennom Røros og kommet oss ut på Riksvei 3, så kjører vi ned til ei rundkjøring med skilt til Tufsingdalen og Mora. Dette er på fylkesvei 28. Denne veien vil føre deg ned til sørenden av Femunden, men ved et kryss litt sør for Buvika så kan du velge å kjøre opp til høyre. Da er du på fylkesvei 26. Dette er også veien du skal følge videre sørover for å komme deg helt sør av Femunden.
Blå prikk: Røros
Rød prikk: Isterfossen
Gul prikk: Femundstunet
Lilla prikk: Sorken
På venstre side så passere man flere store vann som Narsjøen og Siksjøen. Innsjøen Isteren ligger plassert mellom veien og selve Femunden og det er i enden av denne at veien tar en brå sving ved Isterfossen. Vi stopper her for å ta en geocache samt at vi går ut på broen for å se på Isterfossen. Det er ikke akkurat en foss, mer et lite, bredt stryk. Noen fiskere står her og vi spotter noen kanopadlere.
Isterfossen
Fra Isterfossen kjører vi videre til Femundstunet. Dette er en stor campingplass med både hotell, hytter, plass til mange campingbiler og steder å slå opp teltet. Stedet ligger så å si helt i den sørligste ytterenden av Femunden. Ettersom vi skal prøve å overnatte i telt og jeg har gressallergi, så lar det seg ikke gjøre å sette opp teltet her da teltplassene er lagt til gressområder. Men vi har en annen plan. Det er alltid smart å ha en plan B, C eller D hvis plan A ikke vil fungere. Dagen før så lette vi på nettet etter steder å overnatte eller campe ved Femunden og fant Femunden Canoe Camp. I mitt hode var det der vi skulle havne til syvende og sist uansett, men jeg var villig til å se om det var andre steder som også kunne fungere. Opp fylkesvei 2210 til Sorken har du Femunden på din venstre side, innbydende og lokkende. Vi hører formelig kajakkene skrike etter å komme ned fra taket og få vann under seg. Det blir, det blir....
Vi valgte altså ikke Femundstunet, som helt sikkert er et ypperlig sted, særlig for barnefamilier og de som vil ha litt mer komfort. Vi ønsket litt mer "villmarksopplevelse".
Blå prikk: Femundstunet
Rød prikk: Avkjørsel opp til Sorken og Femunden Canoe Camp
Naturen i Femunden er helt særegen, og kjent for det. Furutrærne, de store kampesteinene og myk finkornet sand, like fin som på enhver sydenstrand. Vi ser på kjøreturen opp til Sorken at det er flere steder som er lagt til rette for å sette opp telt og det står noen biler spredt langs veien med telt slått opp ved siden av seg. Noen har også kommet i land med kanoen sin og venter på kvelden. Vi kan selvsagt kjøre ned her og finne et sted. Her er det ikke gress ser vi, men vi vil undersøke denne Canoe Campen før vi bestemmer oss. Oppe ved Sorken går det en liten bro over utoset av en rolig og innbydende elv som renner rolig ut i Femunden, det er Sorka. Vi skal bare følge veien litt til og ved høyre side ser vi Canoe Camp. Det står en god del biler og vi finner ingen god plass å parkere. Likevel så setter vi den et sted og går og finner noen som driver stedet.
Blå prikk: Sorken og Sorken bru
Vi er hjertelig velkomne til å tilbringe resten av dagen og natten her. Vi lurer på hvor vi skal sette opp telt og går rundt på området og leter litt. Det åpner seg opp en ledig parkeringsplass og plassere bilen og vi tar ut Khaleesi og får oss en fin omvisning. De har et stort område for oss campere og boltre seg på. De tilbyr en hel rekke med ting som du kan lese her.
Blå prikk: Sorken
Rød prikk: Femund Canoe Camp
Det er mulig å sette opp telt mange steder, både på den siden som servicebygget er, og på andre siden av Sorka. For å komme til teltplassen vi har valgt ut så går vi på ei lita bro over Sorka som er så innbydende at vi mest har lyst til å bare kaste oss ut i den med kajakkene med en gang, før vi finner et sted som vi kan sette opp teltet. Her er det denne finkornede sanden og ikke et gresstrå å se. Jeg bør være trygg med tanke på gressallergi ihvertfall. Selv om vi er veldig keene på å padle, så må kajakkene vente litt til. Nå er det viktig å komme seg i orden. Få opp telt, gjøre plassen til vårt område. En middag må også ordnes og alt tar lenger tid med camping enn hvis man hadde hatt ei lita hytte. Det er visst dette som skal være sjarmen, har jeg blitt fortalt av Martin som er litt mer vant til teltlivet enn meg. Bruke god tid, la tida bare gå. Sola er oppe, det er vel kanskje en 18 – 20 grader. Innafor inne i Femunden det.
Sorka
Hjemme vårt for natten!
Etter at middagen, bestående av gryterett, får vi kajakkene av bilen og ut på vannet. Sorka snirkler seg oppover til Loken, men dit er det vanskelig å padle helt opp ettersom det er noen stryk. Men vi prøver oss og padler opp så langt vi kommer, og vi digger å padle på smale elveleier. Det er utrolig fint og spesielt og Femundsmakra leverer, selv om vi ikke er så dypt inni den, så føles det som om vi er langt fra folk. Hva skjuler seg rundt neste sving? Det er så spennende! Et stryk setter en stopper for videre utforskning, så vi snur og padler rolig nedover igjen. Vi flyter rolig forbi Canoe Campen og videre mot elvemunningen. Elva snirkler seg videre nedover og er speilblank. Sola er midt imot og vi er i nuet på alle mulige måter. Jeg får en lite besøk av en helt svart sommerfugl som setter seg på kajakken min. Med litt bedre kamera hadde jeg fått et fint bilde av den.
Ser du sommerfuglen?
Vi kommer til Sorka Bru og ut i Sorkvika. Dette var et av stedene Fæmundsbåten stoppet ved for mange år siden, men ruta har blitt forandret opp gjennom årene. Vi er nå kommet ut i selve Femunden og har to flotte fjell mot oss med sola som kompanjong. Lille og Store Bottølen på hendholdsvis 780 og 905 meter over havet er de vi har utsikt til. På motsatt bredde er Harrbekkvika og Furuoddsætra. Vi har ingen ambisjon om å padle så lang ut på her, bare kose oss litt. Vi sikter oss inn mot en navnløs øy til venstre for oss og padler rundt den. Vi er mest opphengt i å få tatt en del bilder i tillegg til bare å nyte det fine vi får lov til å oppleve. Norsk innland er kanskje ansett som noe "traust", men det leverer virkelig på det estetiske også. Samt at det er en helt egen ro.
Ikke den verste utsikten dette!
Blå prikk: Navnløs øy
Sorkvika.
Etter ei stund så padler vi opp elva igjen til leirplassen vår. Dagene nå er så lange og lyse at det spiller ingen rolle hvor lenge man gjør aktiviteter. Det blir aldri helt mørkt, det eneste som kan fortelle oss at nå begynner dagen å bli på hell er temperaturen. Den synker rolig nedover, men det er ikke kaldt. Ennå.
Etter å ha lagt kajakkene ved elvebredden går vi opp til teltet vårt og bare slapper av. Kortspill og snakking. Khaleesi ligger i den deilige Soothing Bed`en sin og er badet i varmt sollys. Ei hundeseng hun elsker og som alle hunder burde hatt. Lett å ha med er den også. Jeg presser den bare sammen i en pose og da tar den nesten ikke plass. Litt luksus må jo prinsessa ha! En hund kan jo ikke ligge rett på bakken og bli skitten ;)!
Kortspill og yoga i solnedgang er flere aktiviteter man kan gjøre ved teltet.
En guttegjeng fra Oslo ankommer og går forbi leiren vår flere ganger. De har ølet klart i hendene og vi kommer til å høre dem utover kvelden/natten. Det er et skår i gleden og ulempen ved å benytte slike organiserte camper, selv i rolige Femundsmakra. Uansett, vi legger oss og ser en episode av en serie vi har lastet ned på nettbrettet før vi tar hver vår bok på lesebrettet og etter hvert sovner vi.
For meg er det veldig uvant å ligge i telt. Jeg har aldri gjort det i barndommen og det og skulle starte med det nå i førtiårene, er ikke bare bare. Men for å klare dette og få gode opplevelser, så har vi gjort en del investeringer. Et telt som det går an å sitte oppreist i, et oppblåsbart liggeunderlag, en teppepose for større komfort med hensyn til plassen jeg har behov for å ha gjennom ei natt enn hva en sovepose kan gi meg, er også kjøpt inn. Jeg har to små puter med i tillegg. Det eneste jeg ikke har klart å få godt til er hva jeg skal sove i. Her ute i Femunden synker temperaturen såpass at teppeposen er ikke varm nok for meg. Jeg våkner at jeg fryser. Jeg må låne ei tykk fleecejakke av Martin. Det hjelper litt. Men det er ikke optimalt. Vi kommer oss gjennom natta selv om gutta boys fra Oslo lager en del støy utover. Det er Martin som irriterer seg mest over disse da han kun vil høre naturlyder når han sover ute.
Vi våkner ikke før nærmere kl 9, til et like flott vær som dagen før og jeg er stolt over at jeg klarte dette. De som kjenner meg, vet at å gjøre en slik overnatting har krevd mange års terapi for å bekjempe og bli venn med en angst som har vært forkrøplende gjennom hele mitt liv. Så at jeg klarer å overnatte i telt ute i Femundsmarka er en bragd jeg ikke kimser av. Jeg er stolt. Martin er stolt. Mine foreldre som sitter på hytta i Rugldalen på Røros er også stolte. Vi måtte ikke pakke sammen i løpet av natta bare fordi jeg ikke klarte å sove ei natt i telt. Vi hadde" tørrtrent", eller "øvd i fredstid" som terapauten min pleide å si, ved å sove i teltet en del dager på hyttetunet før vi dro til Femunden. Det hjalp nok litt også.
Nydelige Khaleesi i solnedgang.
God morgen fra 3 trøtte tryner.
Vi spiser frokost og pakker sammen. Vår vei videre på denne sommerferien tar oss med til Surnadalen. Her skal vi få låne fritidsboligen til min bror noen dager. Les vår tur opp til Bollen her.
Takk for nå, Femunden. Det er mer vi har lyst til å utforske her og vi kommer tilbake.
God tur!
E-mail: post@turkick.no
Instagram: turkick.no
Facebook: @turkick.no