Vargheia i Orkland

- fantastisk utsikt og mye spennende natur

Tekst og foto: Martin Fossen & Vibeke Strømmen

Når: 12.05.2024.

Hvor: Orkland kommune

Lengde: 7 km t/r

Tidsbruk: 2 t t/r (gåtid)

Høyde over havet: 611 m

Høydemeter: 362 m

Blå prikk: Trondheim

Rød prikk: Orkanger

Grulprikk: Parkering ved Kvernamoen i Husdalen

Vargheia markert med blå prikk - godt merket sti, men den finnes ikke på Norgeskart. Last ned appen Navida og sti dukker opp.

Blå prikk viser omtrent der parkeringsplassen er - bare kjør til du ser at det er "bomstasjon".

Blå prikk viser der vi tok første rast/matbit

GPS spor for turen vi tok. 

God parkering og godt merket sti

Vargheia ligger i Orkland kommune. Med bil fra Trondheim kjører man til Orkanger og tar vei 710 som går mot Lensvik/Agdenes. Kjør ca 10 km til Geitastranda der det går grusvei opp Husdalen. Denne veien følges til man kommer til der bomvegen starter. Her er det gode parkeringsmuligheter og stien opp til Vargheia er skiltet helt fra veien. Stien er godt merket med røde og hvite pinner helt opp til toppen, og også videre til Kattuglfjellet, hvis en vil ha en lengre tur.

Oppover i fint terreng

Stien går relativt slakt oppover, men noen litt brattere partier, men det er god sti. Noe myr er det, så litt høye fjellsko er å anbefale. Stien følger Reinvasstjønnbekken opp til vannet Reinvasstjønna. Turen opp er relativt lettgått, og veldig fin natur med gamle furutrær, litt myr og bekken som sildrer. På vei opp passerer man en hytte. Det går en liten time i rolig tempo før vi er opp ved dette vannet, der det også står en hytte. Her åpner det seg opp og skogen er borte. Vi setter oss på en benk som står i god avstand fra hytta og spiser litt. Det begynner å regne så vidt, så vi tar på regnjakker, men de kommer fort av igjen. Vi fortsetter på stien langs vannet som går oppover en ganske bred dal. Et lite parti med gjenstridig snø må vi over. Vel, normalt sett så burde det nok ikke vært mulig å gå på beina enda da det burde ligget snø over hele såpass høyt oppe. Men det har vært en ganske snøfattig vinter og veldig varm april og mai.

Godt skiltet og merket sti hele veien opp

Vargheia

Etter et kort stykke kommer vi til et kryss med skilt til hhv. Vargheia og Merratjønna. Vi fortsetter, selvfølgelig opp mot Vargheia. Utsikten er upåklagelig, og det er ikke mer enn 10 minutter fra krysset til vi er på toppen der det står en liten varde. I det gode været så tar vi oss god til og setter oss godt til rette på liggeunderlaget med god støtte i ryggen. Der blir vi sittende og døse i 15-20 minutter og bare nyter stillheten.

Fin natur med furuskog, myr, gadder og sittesteiner.

Reinvasstjønna - her rasta vi på vei opp og Martin bada på vei ned.

Lå fortsatt is på vannet.

En liten rundtur

Det kommer et par til opp mens vi er på vei til å pakke for å gå videre. De har ikke vært der før heller, så vi står og ser litt utover Trondheimsfjorden og Vibeke briljerer med sin oversikt over hvor ting er både i Trondheimsområdet og på Fosen. Vi fortsetter videre på stien som går mot Kattuglfjellet og går ned til vi kommer til Midtre Merratjønna. Der velger vi å ta stien som går langs vannet og opp dalen til Brutjønna. Denne stien er også godt merket på samme måte som stien opp til Vargheia. Ved Brutjønna tar vi enda en rast, bare for å nyte den gode dagen og å få vært ute litt lengre.

Litt snø etter Reinvasstjønna før vi kom opp til krysset med skilt opp til Vargheia og Merratjønna. Vi kom fra Merratjønna tilbake igjen.

Fugl og edderkopp jeg aldri har hørt om før

Vi er snart ved skiltet som viser oss opp til Vargheia igjen, og dermed på stien vi kom opp. Vi følger denne tilbake ned mot Reinvasstjønna. På vei ned ser jeg, langt borte, en fugl som ser litt annerledes ut, uten at jeg klarer å si hva det er. På 3-400 meters avstand så er det egentlig bare en litt utydelig form. Men jeg tar opp mobilen og zoomer inn og tar noen bilder, men klarer ikke ut fra disse å se hva det er, så jeg avventer med å undersøke mer til jeg kommer hjem. Da vi kommer til Reinvasstjønna så tar jeg meg et lite, men særs forfriskende bad. Isen lå fortsatt på deler av vannet, så det var nok ikke så mye over 0 grader. Det ble ikke en 3 minutters dukkert som vi pleier når vi vinterbader, men godt var det. Like nedenfor vannet ser jeg en liten edderkopp som løper, jeg tar noen bilder av den for å sjekke med artsorakelet. Morsomt var det da at det viste seg å være en kreklingvargedderkopp, som er i gruppen ulveedderkopper. Fuglen som jeg så viste seg å være en ringtrost, en fugl jeg hverken hadde sett eller hørt om før. Så det er ganske spesielt å komme over noe sånt. På jobb etter helga så nevnte jeg denne fuglen for flere, og det var ingen som hadde hørt om den.

Fin dagstur med store muligheter

Det er nok flere inngangsmuligheter for turer i området. Vargheia selv ligger helt på grensa til Grytdalen naturreservat som ble vernet i 2014 så det er nok mye fint å se på i dette området, og ekstra viktig å ta hensyn til naturen og ikke legge igjen spor. Dette er et område som vi har lyst og tilbake til, da med tanke på også å få med oss Kattuglfjellet.

Strømmen og hunden i fossen. Godt å skylle ansikt og hår når en er på tur og gradestokken begynner å peke opp mot 20 grader. 

Grytdalen naturreservat ligger rett ved Vargheia og en går inn i det hvis en går mot Kattuglfjellet

God tur!