Er det Ølshøgda eller Elgshøgda eller Æsjhhøgda???

Tekst: Vibeke C Strømmen

Fotot: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Skaun, 2022

Lengde: Ca 5 km t/r

Lett og barnevennlig, men kan være litt bløtt på myrene, fin utsikt!

Ølshøgda? Ælshøgda? kjært barn osv...

Kjært barn har mange navn sies det. Denne toppen i Skaun kommune som rager 537 meter over havet har denne navnestriden gående. Det kommer helt an på hvem du møter. Diskusjonene på Facebook er i alle fall livlige og vi som kommer fra byen eller andre steder i landet vet ikke helt hvilket navn vi skal bruke når vi møter de lokale.

Tur avler tur

Uansett, toppen ligger på Skaunkjølen eller Jårakjølen på det lokale språket. Vi ble tipset om området i fjor høst av noen vi møtte på en tur opp på Gråhøgda i Melhus, med utsikt over Ånøya (en innsjø). Fra Gråhøgda ser man nemlig i retningen Skaunkjølen. Dette var et ukjent område for oss og vi ante ikke at man kunne gå på ski her. Da snøen kom ut på nyåret dro vi hit og forelsket oss umiddelbart i området

Så en tur kan gi innspill til et helt nytt område og "avle" en ny fin tur. Helt fantastisk!

Kart

Trondheim /blå prikk), Okanger (rød) og Fannrem (gul)

Orkanger, Fannrem og Solsjøbygda

Veien opp til avkjøringa til Brattlia (rød prikk)

Veien opp til Brattlia (rød prikk)

Parkeringsplass (blå prikk), Elgshødabua (rød prikk) og Ølshøgda (gul prikk).

Hvordan er skiparadiset på sommeren, mon tro?

Vi er alltid nysgjerrige på hvordan skiområder ser ut på sommerstid, så denne høsten tok vi turen hit igjen. Først jeg og Martin og deretter var jeg tilbake for å vise min mor området. Så det ble 2 ganger på 2 uker og det var like flott begge gangene. Vi valgte å kjøre mye lenger for å gå opp på toppen nå, da vi skulle gå opp på bena og valgte dermed vekk vår vante parkeringsplass for ski, som er på Krokstadsætra.

God trøndersk myr som krever gode sko, hvis du vil holde deg tørr.

Som skrevet, så har vi kjørt til Krokstadsetera når vi har gått på ski her oppe på kjølen. Denne gangen kjørte vi til Orkanger gjennom Fannrem og kommer oss på veien over til Svorksjøen. For å parkere så tar man og kjører av opp til venstre mot Solsjøbygda. Herfra følger man skilting til Brattlia. Fra den romslige parkeringsplassen på Brattlia valgte vi første gang å ta en traktorvei som gikk over til en sti. Den andre gangen valgte vi å gå der skiløypa pleier å bli kjørt opp. Begge utgangspunkt tar deg med til et stikryss som er skilta og viser retning til Ølshøgda. På begge turene var det strålende vær, men andre gang var det litt mer frost i bakken, noe som gjorde det lettere over myrene som ikke var like våte som første gang. Skal man gå hit fra denne siden må man bare belage seg på å gå i våt myr. Gode, halvhøye sko er veldig anbefalt.

Det traskes i myr i år!

Lett, men fint. Mulighet for overnatting og panoramautsikt på toppen.

Ølshøgda er ingen krevende tur, i hvert fall ikke fra Brattlia. Det er relativt kort tur fra parkeringsplassen og du ser høyden foran deg hele tiden. Når man kommer over myrdragene treffer man på en sti som tar deg oppover i terrenget gjennom en skog. Ved bunnen av høgda så kommer du til Elgshøgdabua. Her er det fritt til å overnatte og på den andre turen vi var oppe, luktet vi bålrøyk og fant ut at det var to herremenn som hadde overnattet i bua. Vi valgte å spise lunsj før vi gikk opp på høyden. Det er en tydelig, men bratt sti opp til toppen, men første gang vi gikk så så vi ikke denne og gikk en liten omvei opp, men litt slakere. Den andre gangen brukte vi øynene litt mer og fant en tredje, og ganske grei sti, selv det var falt to trær som vi måtte klyve over. Vi kom oss opp på toppen begge gangene og det er en fin 360 graders utsikt.

Nydelige høstfarger i myra, og sol

Panorama

Turtips i alle himmelretninger

På toppen er det skilt, trimkasser og en benk. Det er også lagt ut en stor steinhelle på en palle. Denne steinhellen har inskripsjoner som forteller oss i hvilken himmelretning diverse fjell og monumenter er, for eksempel Mount Everest, Nidarosdomen og Forolhogna. Et morsomt påfunn. På turen med Martin så valgte vi, etter å ha vært litt på toppen, å gå tilbake til en pynt med utsikt mot Trollheimen. Her ble det fyrt bål og resten av maten spist opp. Det var en fantastisk utsikt og vi så blant annet Snota, Ruten og Omnfjellet. I tillegg var det en veldig fin sommerfugl som vi fikk knipsa bilde av oppi en gran. 

Bål må man ha! Og når man slår seg til ro så begynner en å være i naturen, og ikke kun passere gjennom den. 

Bratt nedfart, hvis man velger den veien

Vi valgte å gå ned den aller bratteste stien på begge turene og kombinert med sleipt underlag så må en ta det litt rolig. Igjen er det lurt med gode sko. På myrdragene ned til bilen nøt vi det fine været og tok en del bilder. Ei furu var veldig innbydende til å klatre i, så jeg fant min indre apekatt og klatret litt og fikk kjenne litt på barnet i meg igjen.

Som eier, så hund! Opp i trærne!

Jeg ville være apekatt

Siste stopp, Think det!

Vel nede ved bilen var vi fornøyde, begge gangene. Men det var ett stopp igjen, før vi var helt ferdig. På veien oppover, rett ved kjøreveien, stod det nemlig ett snodig skue. Parkert ved en gammel låve sto det en skokk med små, søte Think i alle regnbuens farger. Disse måtte vi bare ta bilde av for det er tydelig at det er hit disse gamle el-bilene drar for sin siste hvile.

Vi vil anbefale denne turen for absolutt alle, sommer som vinter, og det er flere måter å gå opp dit på, så bruk kartet hvis du vil starte fra en annen kant.

God Tur!