Påsketur til Lysøysund

Tekst: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Gjennom min mor har jeg ofte hørt navnet Lysøysund. Hun var her noen somre da hun var lita jente og hjalp til med blant annet hesjing av høy. I flere år har vi snakket om å dra ut dit, vi fire (dvs mine foreldre, Martin og jeg), slik at vi får sett stedet hun har fine minner fra. I 2019 dro hun og min far over. Jeg og Martin gjorde sikkert noe annet da. Uansett, nå passet det veldig fint at vi alle dro. Påskeværet hadde allerede vist seg fra sin beste side og vi tenkte at å dra utover 1. påskedag ikke ville resultere i så mye kø om ettermiddag da denne turen krever å krysse fjorden med ferje, dersom du kommer fra Trondheimssida.

Vi rakk ferja fra Flakk, som gikk klokka 10, med god margin. Med våre to fargestreke kajakker på taket er det ikke vanskelig å få øye på bilen nede på dekk. Vi måtte jo ha de med ettersom vi skal ut mot havet og en av de fineste skjærgårdene i Trøndelag, selv om det er mange å ta av langs kysten. Ferjeturen over tar 20 minutter. Vi gikk opp på dekk ei stund og før vi visste ordet av det la den til kai på Rørvik. Opp fra ferjeleiet tok vi til høyre mot Vanvikan. Herfra gikk turen over fjellet på vei 715. Hvis du følger samme vei så passeres Storvatnet på venstre side, et svært vann med utallige små øyer. Vi har plan om å komme oss ut hit med kajakkene og kanskje en overnatting for å padle rundt noen av øyene, kanskje i sommer. Akkurat nå ligger isen fortsatt, men i mai vil vannet være åpent. Når du kommer til et veikryss, etter å ha passet Rødsjøen på høyre hånd, skal du ta av inn på vei 710 mot Bjugn. Derfra følger du skiltet til sentrum før du litt etterpå ser et skilt som peker mot høyre der det står Lysøysund. Vei 721 tar deg med ut til det lille stedet med 232 innbyggere.

Hel rød sirkel: Trondheim

Stiplet rød sirkel: Lysøysundet

Den lille husmannsplassen min mor hadde vært på som barn står visst ubrukt. Vi parkerte litt opp på veien og gikk ned med kjølebag og sitteunderlag for å innta lunsjen. Det er et idyllisk sted. Huset er malt hvitt, det er en rød låve der og et lite lysthus. Det var likevel tydelig at det ikke hadde vært folk der på en stund. På bordet i lysthuset var det støvete og det lå fullt av døde fluer på det. Vika har utsyn rett ut på noen øyer og havet like bak. Det er ikke lett å beskrive alt med ord, men fint er det i hvert fall. Bildene forteller mye.

Et virkelig idyllisk sted

Etter lunsj kjørte vi innom et hus der det bor slekt. Min mor banket på, og vi slo av en liten prat. Vår vei videre skulle være å kjøre ut på Lysøya og sette ut kajakker på et egnet sted, som vi håpet vi fant. Men takket være kjentfolket vi snakket med, fikk vi vite at det bare var å kjøre litt tilbake der vi kom fra og følge veien rett frem og ned til en liten vik. Det var knapt 500 meter. Der kan man uten problem både parkere og sette ut kajakkene, og selv om det er et feriehus der, så virket det som ett sted folk kunne stå uten å bli jaga. Med godkjenning fra den lokale, så gjorde vi det og kom ned i en vik som var minst like idyllisk som den forrige. Dette viser seg også å være et utmerket sted å sette ut kajakkene.

PERFEKT!!

Da er det endelig av med kajakkene, den rosa «Good Vibes» og gule «Turkick.no», og på med tørrdrakter og redningsvest. Det er mer enn varmt nok til å bare ha lett superundertøy under draktene. Sola varmer godt til å være april i Trøndelag. Khaleesi blir passet på av mine foreldre og det er litt godt for oss og henne å ikke alltid ha henne med i kajakken. Vi legger ut og padler inn til venstre og kommer inn i et sund til selve sentrum av Lysøysund. Det er industribygg på venstre hånd og fritidshus på høyre. Det er flere små marinaer og brygger jeg tenker er gjort om til overnattingsplasser for turister. En fin fiskebåt i tre må tas nærmere i betraktning. Vi har et mål om å padle litt inn i Lysøyvågen. På veien ser Martin plutselig noe i vannet som vi lurer på hva kan være. Først tror vi det bare er en stein, men det virker som den beveger seg. Det viser seg jammen å være en sel! Det var veldig gøyalt å se og en morsom naturopplevelse og vi får heldigvis tatt en liten video av den også.

For min del tar padlingen slutt her grunnet plager i armer og hender. Så vi padler tilbake mot dit vi satte ut kajakkene. Før jeg går i land så padler vi inn til den delen av Trettevika der huset vi var og lunsjet ved er, og beskue det fra sjøsiden. Etter at jeg har gått i land, så tar Martin turen rundt hele Lysøya. Han bruker 1.5 time på de ca. 8.5 km rundt. Mens han padler så koser vi oss i vika på den oppbygde gamle kaien som en gang sikkert ble hyppig brukt til det ene og det andre. Det er bare å slappe av og nyte været, havet og livet. Det eneste vi savnet var fiskestang.

Rundt Lysøya er det flere små viker og noen veldig idylliske passasjer med grunt, klart vann og mye tang, sandbunn, skjell og stein. Veldig fascinerende og padle der, kan han melde, særlig på nordsiden av øya. Videre forteller han at selv om det nesten ikke er vind, så ble det litt bølger på utsida, noe som indikerer at man bør være forsiktig og sjekke både værmelding og være klar for større bølger enn det det virker som på innsida. Det føltes trygt både for oss på land og han som padler at vi har investert i tørrdrakter da det bare er 4-6ºC i vannet. Det er utrolig mye spennende en kan padle på der hvis en har god tid og frisk kropp, så vi håper vi kan dra tilbake begge to og få flere gode padleopplevelser i området.

Deilig med seilbåt, skjærgård, sol og vår.

Martin er ferdig og legger seg uti vannet med tørrdrakten på.

Vi avslutter turen med å spise litt mat og kjører samme vei tilbake. På ferjeleiet på Rørvik er det mange biler. Mange hadde nok plan om å dra inn til byen igjen og få en dag hjemme før hverdagen tar til igjen. Dette vet ferjeselskapet og de har satt inn tre ferjer. Brått ser jeg på trafikkmeldinger på radioen om at det har skjedd en ulykke på dette ferjestrekket. En ferje har krasjet i kaien på Flakksiden og en person har blitt fraktet til sykehuset. Passasjerene måtte heises over bord ettersom de ikke kunne kjøre eller gå av selv, på grunn av skade. Dette forsinker all annen trafikk, og vi må vente en halvtime ekstra. Slikt må man ta med i beregningene når man dra steder der man blir avhengig av båt for å komme seg frem og tilbake. Men vi tar det med ro og får kommet oss over til slutt.

Vi har brukt ca 10 timer og brukt dagen godt. Mange flotte inntrykk og nye minner for livet. Selv om du må ha bil og ta ferje, så er det verdt å ta turen over på Fosenhalvøya. Det går selvfølgelig med buss også, selv om friheten til å kjøre innom der man vil, og ta avstikkere er mer begrenset. Vi skal utforske dette området enda mer ettersom vi vet at Trøndelagskysten består av en rekke flotte områder som det er verd å sjekke ut. Noen har vi allerede vært innom, men garantert bare en brøkdel av det som finnes. Vi har i alle fall startet og fått iveren i kroppen til å utforske mer.

God tur!