«Heim og heim igjen"

En puddeleiers fortelling om enda en tur...

Tekst og bilder: Martin Fossen & Vibeke C. Strømmen

Eigil bonde fra Heim

J. R. R. Tolkien skrev novellen som på norsk heter «Eigil bonde fra Heim» («Farmer Giles of Ham»), utgitt i 1949. Boka ble oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad. Fun fact! Torstein har også oversatt Harry Potter bøkene og ett vell av andre fantasy og i andre bøker. Torstein er fra Narvik, så han har nok kanskje ikke noe forhold til kommunen «Heim» i Trøndelag. Men det var i hvert fall «Eigil bonde fra Heim» jeg tenkte på da Vibeke fant Heimsfjellet som turmål.

Veibeskrivelse og parkering

Så vi feiret en kald og våt 17 mai, innendørs og dro dagen etterpå ut på E39 forbi Orkanger og videre på vei 680 gjennom Kyrksæterøra og videre mot Heim på Fv293. Vi kjørte først til Heimsvannet og tok en liten matbit, før vi fant ut at vi burde kjøre litt tilbake for parkering. Så vi endte opp med å parkere der en gammel vei, som ikke er ment for kjøring, gikk oppover på skrå, rett på andre siden av veien for gården Sørgjerdet (på Norgeskart). Det går nok også an å parkere andre steder, f.eks litt nærmere Heimsvannet der man også går opp en vei som møter den vi startet på.

Rød prikk: Trondheim

Gul prikk: Heim

Rød prikk: Fint lunsjsted med bademuligheter

Grønn prikk: Der vi parkerte

Gul prikk: Alternativ parkering

Lilla prikk: Stien tar av opp mot Gaupdalen

Fint, men litt bløtt opp til Gaupdalen

Fra bilen fulgte vi den gamle veien oppover i ca 1 km før vi kom til et skilt mot Heimsfjellet. Så vi tok til venstre og fulgte stien oppover i skog/myrlandskap. Det var ganske vått siden det hadde regna mye dagen før, så vi forsøkte å gå unna de verste gjørmedelene. Stien vi fulgte gikk opp til Gaupdalen som har en fin elv som går nedover med lite fossefall.

Skilting fra "traktorveien" inn til Gaupdalen. Sti i myr og furuskog. Kan være ganske bløtt. Jaggu fant vi ikke også en stolpe i forbindelse med Stolpejakten også. Gøy!

Bratt kneik fra Aksla til platået

Når man har kommet opp til Gaupdalen og nedre del av Gaupdalsmyran så er det fint å ta en liten rast ved bekken før man går videre da neste parti er ganske bratt. Så etter en liten rast så fortsatte vi opp, ved å følge stien, som tok oss i retning Blomdalen, men mer mot høyre slik at en kommer ut på «Aksla». Derfra går er det ganske bratt stigning opp mot platået og man kommer raskt over tregrensa. Vi måtte også krysse en snøfonn. Det er vel en drøy kilometer med stigning, før en kommer opp på selve platået, og en liten kilometer på svaberg til varden.

Gaupdalen med Heimsfjellet i bakgrunnen. Myr og furu. 

I prat med andre fjellfolk/lokale

På turen opp så blir vi tatt igjen av to lokale som vi pratet med ved flere anledninger og som skrøt av turmulighetene på Heim. Det er trivelig å treffe på folk som vil slå av en prat i fjellet og det blir ofte til det, særlig på steder der det ikke er så mange som går.

Stamnesfjellet og Heimsvannet sett fra Gaupdalen. Hitra lengre bak

Fra bratt til flatt

Vibeke følte seg ganske sliten og tungpusta i dag, særlig fra Aksla og opp. Årsaken kom for en dag, dagen etter. Men først så må vi får skrive om hvor fint det var oppe på Heimsfjellet. Det er ingen spiss bratt topp, men heller en stor flate bestående av svaberg, mose, myr, busker og småvann. Men selv om det ikke er en bratt topp så går det bratt ned på særlig sørsiden fra den 587 m.o.h høye toppen. Og man har heller ikke særlig lyst til å havne utfor fjellet på nordsida ned i Gaupdalen.

Etter Aksla flater det ut, noe Vibeke var særdeles glad for. 

Glad Khaleesi i snøen!

360 graders utsikt, og vel så det!

Så var det utsikten! Den er på 360 grader med Hitra og storhavet i nordvestlig retning, Ruten og fjellområdene i sør og muligens også Trollheimen. Vindmøllene på Langlidalsheian, nord for Omnfjellet, og selvfølgelig mange andre steder. Poenget er at utsikten er verdt turen opp. Vi brukte vel totalt en 4.5 timer opp og ned, men gåtiden er nok ikke på mer enn 3.5 timer i rolig tempo. Turen ned gikk ganske raskt og Vibeke, som hadde vurdert at vi snudde på Aksla var glad for at vi gikk helt opp!

En liten "smakebit" på utsikten fra Heimsfjellet. Sjekk av sko må også gjøres.

Siste meterne før toppvarden

En tur for alle, Vibeke var visst syk, og J. R. R. Tolkien boktips. 

Tilbake til Trondheim så kjørte vi en litt annen rute, «the scenic route» langs Ytre Snillfjorden, gjennom Vuttudal og kom ut på vei 714 ved Våvatnet. Dagen etter var Vibeke blitt syk med en forkjølelse og hosting som varte i 4-5 uker før det slapp. Så det var nok forklaringen på at formen ikke var helt på topp oppover bratta etter Gaupdalen.

Dette er en tur som passer for de fleste og en tur der du sannsynligvis får gått relativt alene. Den har både skog, myr, fossefall, bratte stup og fine svaberg samt en fantastisk utsikt å by på. Det kan være litt vind på toppen, så en jakke og ekstra genser i sekken er å anbefale, samt kanskje en kikkert for studere ting som er lengre unna. Og etterpå så kan du les boka «Eigil bonde fra Heim» og se for seg at han drar opp i fjellene for å drepe drager.

God tur til Heim og heimatt!