Røros til Røstfossen

Tekst: Martin Fossen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Rolig start ut til Glåma

Det er 29 juli 2020. Denne turen hadde vi tenkt på lenge og fått vite at det skulle være en relativt grei tur. Vi satt ut kajakkene i Håelva, i svingen ved Langegga. Det var delvis overskyet og passe varmt og lite vind. Vi fikk en "frisk" start under den første brua Havsjøveien-Osloveien da det var litt mer strøm enn vi var klar over. Det var likevel morsomt og en oppkvikkende start på turen.

Rød prikk: Start ved Håelva.

Blå prikk: Røstfossen.

Rød prikk: Start ved Håelva.

Blå prikk: Ut i Glåma.

Det er litt over 1 kilometer rolig, fin padling før man kommer ut i til der Håelva møter Hyttelva, den som renner gjennom Røros sentrum. Videre er det 2 km til før man kommer ut i Glåma mellom Andreas Nilsa-odden og Glåmsanden. Her blir elva betraktelig større og det var litt mer vind. Vi var likevel ved godt mot. Elva var rolig og vi padlet i bedagelig tempo nedover. Det er ganske grunt mange steder, som en kan se på bildene og det er noen store steiner i elva også.

Fint når vannet er rolig.

Mest morsomt for Martin

Nå er det slik at Vibeke er litt mer skeptisk til stryk enn det jeg er og det skulle vise seg at det (dessverre for henne) var lengre strekk med litt ruskete farvann som gjorde at hun ikke våget å padle. Løsningen ble at hun gikk på land, mens jeg tauet kjakken ned de strykene som var, noe jeg syntes var veldig gøy.

Det var særlig rundt området "Strauman", sier seg kanskje selv, at det var en del stryk, og helt ned til brua som tilhører Trelseidveien. Etter det var det ett lengre strekk som var rolig og fint. Særlig serpentinersvingene rundt Øyodden og Storkroken, samt der man passerer Havsjøen, den store kulpen som ligger langs elva.

Etter dette strekket kom det igjen strekninger med mer stryk som varte nesten ned til Røstfossen

Litt stryk var det nå

Nesten velt og fast kajakk

Litt før "Øvre Myre" gikk Vibeke i land på høyre side og fulgte elva lang land. Jeg begav meg ut i stryket, men det var en del steiner og kanske uoversiktelig. Det endte med at jeg kom på den ene siden og kjakken jeg tauet på den andre siden av en stein. Jeg havnet sideveis og ble stående fast og lurte på hva jeg skulle gjøre. Men etter litt prøving og feiling og bruk av årer så fikk jeg kajakken til Vibeke løs og kom meg løs selv også, men det var en situasjon der jeg ikke hadde full kontroll.

Dette var siste stryket og jeg plukket opp Vibeke igjen. Vi var begge litt slitne og leie av at det var såpass mye stryk og var for så vidt glade når vi kom til Røstfossen. De siste hundre metrene var likevel magiske med blikkstille vann og demningsbygningen som speilet seg i overflaten.

Kjekt med el-sykkel

Da vi ikke hadde 2 biler så gjorde vi det slik at vi først kjørte ned til Røstfossen og satt igjen el-sykkelen til Vibeke der, godt skjult i noe buskas og låst fast. Så kjørt vi opp til utsettingspunktet og padlet ned. Da vi kom til Røstfossen så syklet jeg og hentet bilen. Det tok meg vel ca 20-25 minutter å sykle tilbake.

For meg var turen morsom og litt utfordrende padlemessig, mens for Vibeke gav den ikke like stort utbytte da hun måtte gå kanskje 1/3-del av strekningen. Men nå har vi i hvert fall padlet der og kan derfor gi en beskrivelse som forhåpentligvis kan gjøre andre litt mer forberedt på hva som møter de hvis de vil ta turen.

God tur!