HØYKJETTILEN - ET SIGNATURFJELL I BUDALEN

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

4 september, 2022

Hvor: Budalen, Trøndelag

Lengde og høydemeter: 6.5 km, 400 m

Gradering: Lett

"Midt i smørøyet"

Vi i familien har følt at å ha hytte på Røros når man bor i Trondheim er akkurat perfekt avstand. Det tar 2 timer å kjøre opp som ned og dette gjør til at avreise fra hytta til byen ikke tar hele dagen. Dette åpner opp for å gjøre stopp på hjemreisen for å oppleve nye steder. Denne helga åpnet det seg en slik mulighet. Vi skulle opp på en topp som ligger "midt i smørøyet" av andre fantastiske fjellområder, som Forolhogna, Berkåk, Rensfjellet, Skarvan og Roltdalen osv.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Martins mor pleier å si at det "er aldri så galt at det ikke er godt for noe". Vi skulle egentlig ikke opp på hytta, men det ble slik likevel. Søndag kom og vi fant ut at nå kunne vi likevel benytte anledningen til å dra opp til Høykjettilen i Budalen. Dette er en plass vi hadde kjørt over og gjennom for bare noen uker siden. Et lite innlegg på "Peakbook" fortalte oss kort om turen der de kom med tipset om å gå opp på sørsiden og ned på nordsiden. Dette hvis man ville ha en litt mer slak oppstigning og ta det bratteste på vei ned. Så vi fulgte det rådet.

Blå prikk: Trondheim

Gul prikk: Støren

Rød prikk: Kotsøy

Lille prikk: Høykjettilen

En stor og en liten parkeringsplass.

Da vi var her for noen uker siden så vi de to parkeringsmulighetene og valgte den lengst vekk med god forståelse av at vi måtte gå på asfaltveien i en halv kilometer tilbake til bilen hvis vi valgte å gå ned på nordsiden. Den parkeringa som er lengst sør, dvs nærmest fylkesvei 6560 er liten og har kun plass til 2 biler, mens den "offisielle" parkeringa som er merka har plass til mange flere. Vi valgte, som sagt, den førstnevnte. 

Blå prikk: Støren

Gul prikk: Kotsøy

Rød prikk: Høykjettilen

Blå prikk: Kotsøy

Rød prikk: Parkering nord

Gul prikk: Parkering sør

Lilla prikk: Høykjettilen

Blå prikk: Parkering nord

Rød prikk: Parkering sør

Gul prikk: Høykjettilen

Nesepusting og hjort

Vi parkerte og fulgte en traktorvei opp lia. Det er en god stigning, men med rolige skritt og øving på nesepusting så blir man ikke så sliten og får heller ikke så mye melkesyre i beina. Brått oppdager vi en bevegelse og ser bakenden på det som må være en hjort. Den var for liten til å være elg og for stor til å være rådyr. Vi tok båndet på Khaleesi igjen og gikk et bra stykke til vi var trygge på at den ikke var i nærheten og hunden vår fikk gå løs igjen.

Fin, gammel seter - og perkeft lunsjsted ved Høgkjettiltjønna

Etter å ha forsert de bratteste kneikene, kom vi opp til et område med noe gamle seterbygg. Med det flotte været ble dette så veldig bildet på typisk Norge. Det er så deilig å oppleve slike øyeblikk. Nå begynte det å gjøre seg gjeldene å få i seg litt mat og vi gikk og speidet langs veien etter et sted å slå oss ned. Vi er glade for at vi gikk så langt som vi gjorde før vi satte oss ned, for med ett sluttet veien og gikk over til en sti og et flatere område. Her var det ei lita tjønn, Høgkjettiltjønna, og vi fikk Høykjettilen rett foran oss. Dette ble et perfekt sted å spise lunsj.

Sæteridyll!

Perfekt lunsjsted! Høgkjettilen med mast i bakgrunnen

En natur til inspirasjon.

Vannet var speilblankt, og den høyden vi hadde foran oss ga oss fantasynerds bilder i hodet fra både naturen i Game of Thrones og Ringenes Herre. Vi har selvsagt sett den nyeste serien Maktens Ringer og er ganske påvirket av den og får raskt assossiasjoner når vi er ute i naturen fra det vi har sett på TV – skjermen. Etter litt knipsing pakket vi sammen og gikk videre på en sti det ikke var så lett å se. Men det hang noen hvite plastremser i noen trær som fortalte oss hvor vi skulle gå. Fra denne tjønna brukte vi ikke mer enn tjue minutter opp til selve toppen. Vinden tok seg opp og det ble å få på seg litt mer klær der vi stod på toppen.

360^o panorama, med skilting til kjente fjelltopper

Folkene som bor her har satt opp en høy skiltstople på toppen og plassert en mengde med skilt som peker i ulike retninger mot fjelltopper i et stort omfang rundt oss. Fra Fongen i Meråkerområdet til Snøhætta på Dovre stod der. Artig og fint påfunn. Det kom opp tre damer fra Nordsiden og når vi skulle ned igjen spurte vi etter nordsiden-stien og fikk pekt den ut. Når det først går an å gå en rundtur og oppleve hele fjellturen fra A til Å så prøver vi å benytte oss av det hvis det lar seg gjøre. Det er vesentlig brattere på denne siden og jeg er litt glad for at vi går den nedover. Men det er helt klart denne stien de fleste foretrekker, for den er godt brukt. Det har nok noe med at det er enklere parkering hvis en bare skal opp og ned.

Utsikten er upåklagelig!

Nydlige bringebær og fin gapahuk

Innimellom stopper vi og plukker med oss noen søte bringebær og blåbær. Sånn sett er høsten fin, du kan få litt gratis snacks på din vei. Høsten kan være fantastisk å være på tur i og september har startet veldig bra her i Trøndelag., og det er om å gjøre å benytte seg av det gode været når man kan. Etter å ha komme ned fra den bratte stien kom vi ut på en traktorvei og tok til venstre for å komme oss i retningen av veien. Litt lenger ned i bakken kom vi over en fin gapahuk. Der skrev vi en hilsen i boka og beundret hvor fint de som hadde bygd dette hadde lagt til rette for at alle kan bruke gapahuken. Ved, øks, kaffevann, kaffekopper, kaffe, opptenning, bærplukkere etc var tilgjengelig for de som måtte ønske å gjøre det mens de er her.

Litt asfalttrasking til bilen, men vi så hare!

Vi kom ned til den ene parkeringsplassen, tok til venstre på veien og gikk ca. en halv til en kilometer tilbake til bilen. Rett før vi skulle til å kjøre ut på veien, kom det ned fra traktorveien rett ovenfor oss en hare hoppende. Den var så søt og lubben og kom seg i sikkerhet på andre siden av veien. På bare noen få timer hadde vi observert en ørn, en hjort, en fin sommerfugl og denne haren. Naturen er så fin!

En lett tur som gir mye for kreftene

Vi brukte litt under 3 timer på denne turen og fikk registret 6,5 kilometer. En fin tur for de aller fleste som føler de er i ok form til å gå litt bratt og vil gjerne opp på et fjell du ikke trenger å traske to timer før man kommer til foten av og må bruke 3 timer for å nå toppen. Går lett an å ta turen fra Trondheim hit på en dagstur. Det er altså en ganske lett tur som gir veldig mye opplevelser og utsikt for de kreftene en legger i. Og Budalen er nok ikke det område folk flest kjører innom eller til. Derfor slår vi et slag for Budalen og sier; Ta turen hit!

God tur!