Padling på Håelva.

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Dato: 19.juni 2020

Sted: Røros

Solen skinner, vinden er rolig og vi har kjøpt oss kano. Den skal døpes og da falt valget på Håelva på Røros. Kanoen, en Pelican kjøpt hos G – sport Røros, skal bo her på hytta og brukes på vannene rundt forbi når man vil være flere på padletur enn bare meg og Martin.

Vi har brukt Norgeskart og sett oss ut et velegnet sted å sjøsette den og den rosa kajakken. Inne i Åstjønna, som er ei lita bukt av Håelva, passert det fint å sette de ut. Logistikken er 2 biler ettersom vi skal ned ei elv vi ikke ser muligheter til å padle motstrøms. Vår endestasjon er ved Byggmakker ved Langegga. Langegga brukes mye som utgangspunkt for turer over eskene, et spesielt fenomen du kan lese om på nettet.

Blå prikk: Utsett kajakk og kano.

Rød prikk: Pause ved Fløterbua.

Gul prikk: Pause og bading.

Orange prikk: Byggmakker og bil nr. 2.

Åstjønna.

Da biler og mennesker er kommet på plass er det på tide å sjøsette vår Pelican. Vi glir rolig ut på Åstjønna og gjør som vi alltid gjør. Tar ting med ro. Det er ingen poeng med å stresse av sted når man først har fått kano og kajakk ut på vannet. Så nå er det fotoseanse og de tre som sitter i kanoen må få litt følelse av hvordan den virker. Er den stødig? Er den romslig? Jeg sitter i min Good Vibes og har det som plommen i egget, men jeg vet jo ikke om de i Pelican har det noe fint. Joda, de har det fint. Bare litt å venne seg til ettersom kanoer vi har prøvd frem til nå er av Hasle sin modell som er både litt smalere og litt tyngre.

Vi padler oss ut av Åstjønna og kommer da ut i Håelva. Mot høyre ser vi godt at dette er ei elv det kan være slitsomt å padle motstrøms i. Ikke at den er full av mange stryk, men strømmen er kraftig nok. Så vi lar oss bare drive i riktig retning og padler oss inn i Gjeddholet. Vi har eskene på vår høyre side og en flott rasteplass ikke langt fra oss, Fløterbua. Det blir landkjenning bare fordi vi kan og har tid og har lyst. Etter ei stund setter vi oss opp i kajakk og kano og fortsetter inn i Rismosjøen. Her er eskene på sitt tynneste, laveste, men også veldig bratte stedvis. Det er skikkelig kult å se de fra dette perspektivet.

En ny rast tar vi ved odden inne i en liten bukt før vi legger ut og kommer til noe som ser veldig innbydene ut inn til høyre. Her er det to små elvesystem og vi prøver den ene, men må gi tapt på grunn av veltende trær over elva. Den del av elva kommer vi litt lenger opp i, men det blir bomstopp selv om det ser ut på Norgeskartet at det går an å komme seg inn til Åbborloken. Det var et lite avbrekk, en kuriositet som ga følelsen av å padle i jungelen.

Like før Rybrua går vi i land så alle får gjort sitt fornødne, mennesker som hund før ferden går videre nedover. Her er det noen få, korte stryk og før vi vet ordet av det er vi kommet til reisens ende. Her står den ene bilen klar til å frakte oss opp til der den andre står ved Åstjønna og da begge bilene er tilbake laster vi opp og sier takk for en fin padletur.