Stikkilen på Røros

-mye natur for liten innsats.

16 juli, 2021

Tekst: Martin Fossen

Foto: Vibeke C. Strømmen & Martin Fossen

Valget falt på Stikkilen

På grunn av senebetennelse i armen til Vibeke og at vi har vært på ferie i Kragerø i 2 uker så har det vært begrenset med padling den siste tiden, men nå var vi på Røros og været var fint. Vi vurderte flere alternativer som Feragselva, Håelva og Rismosjøen. Valget falt på ett for oss upadlet vann da vi ønsket litt mer "eventyr". Dagens vann ble dermed Stikkilen, noen få kilometer øst for Røros. 

Blå sirkel: Stikkilen.

Ankomst og utsett

Vi kjørte fra Rugldalen og tok riksvei 31 mot Brekken, forbi Hittersjøen. Det neste større vannet er Stikkilen som ligger mellom nevnte Hittersjøen og Djupsjøen og er bundet sammen med ikke-padlbare elver. Stikkilen ligger også like ved innkjørselen til Olavsgruva. Det er nok flere muligheter for å sette ut kajakk/kano og mulighet til å parkere på veien langs Stikkilen og også ved brua i østenden, Steffabrua som går over Steffaelva. Vi valgte, etter sjekk med Norgeskart og Norgeibilder.no og kjøre over Steffabrua, ta første til høyre og sette ut ved båthuset du kommer til. Der var det plass til å rygge inn bilen i lommen på høyre side slik at at den sto uforstyrra.

Blå prikk: Utsett kajakker.

Blå linje: Dagens padlerute.

Gul prikk: Lunsjstedet vårt

Ett lite våtmarksparadis

Østenden av Stikkilen har grunt vann, mye siv og noen fine små holmer. Her er det fint å bruke litt tid og padle rolig langs land. Da det er grunt, og relativt gjørmete så er ikke Stikkilien det fineste vannet når man titter ned, det bedrer seg litt inni Stikkilvika der det er mer steinete men det er fortsatt litt begroing på steinene som gir bunnen en brunaktig farge. Dersom man løfter blikket og fokuserer på det over vannoverflaten så er derimot Stikkilen en liten perle med de nevnte småholmene, sivet og bjørkeskogen. Det var mye fugler der, som var mindre glade for vår tilstedeværelse. 

Fint landskap med vier, bjørk, lav, steiner og siv.

Steffabrua og Steffaelvas utløp. Ikke så veldig padlbart

Angrep fra oven

De nevnte fuglene regelrett angrep oss i forsvar av sitt territorie og sannsynligvis fuglunger. Vi forsøkte så godt vi kunne og padle langt fra land, og særlig holmene og da vi var ferdige med østenden så ble det med ett tryggere å være kajakkpadler. Frem til da så hadde vi omtrent måttet dukke for stupende måker som laget ett fryktelig leven rundt oss. For å overdrive så følte vi oss som ett skip som blir utsatt for stupbombere under andre verdenskrig eller noe... 

Inne i Stikkilvika var det fred og ro og ingen fugler som stupangrep oss.

Demningen ved Brorvollen og videre padlemuligheter

Ved Brorvollen, i vestenden er en demning som stopper videre padling, uten å måtte bære over. Elva nedenfor, Strømme-elva, som går ut i Hittersjøen er nok som oftest ikke padlbar, men det er mulig å vurdere dette når en kjører langs riksvei 31. Det er egentlig veldig synd at det ikke er litt "roligere" stryk/elver mellom Djupsjøen, Stikkilien og Hittersjøen da det hadde vært ett veldig fint strekk å padle i sin helhet. Vi har enda ikke sjekket ut strekket fra Storhittersjøen til Grunnsjøen og videre til Djupsjøen men fra Norgeibilder.no så ser det ut som det kan være noen stryk som man bør undersøke før de padles. 

God Tur!