Kanotur på Feragselva

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Vi skriver 27. juli 2018. Det er sommerferie og været er upåklagelig. Det er noen-og-tjue varmegrader og strålende sol. Stedet er Røros der vi har hytte i Rugldalen, 15 minutter nord for selve Røros by. I skrivende stund har vi hatt denne hytta i 20 år. Dette stedet har gitt oss mange flotte stunder og opplevelser, vinter som sommer.

2018 er året da padlelysten virkelig slo rot. Tidligere i sommerferien hadde vi hatt en 12 timer lang padletur på Telemarkskanalen. (Se tidligere innlegg.) Denne turen fikk ønske om flere padleturer til og skyte i været. Så hvor kunne vi få en fin padletur hen i Røros-området? Hjemme i Trondheim satte vi oss ned og brukte internett uten og å få noen gode treff. Så da gikk vi på trofaste Norgeskart igjen. Vi ville ha ei elv som ikke var full av stryk. Å padle på store vann kan fort bli litt kjedelig pluss at du ikke er så beskyttet mot vær og vind. Femunden er for eksempel beryktet for plutselig væromslag. Valget falt på Feragselva, ikke langt fra nordenden av Femunden. Vi trakk opp ei linje på Norgeskart som regnet ut lengden for oss. (4,4 km)

Rød stripete linje: Feragselva.

Deretter måtte vi finne kanoutleie. Dette var før vi hadde investert i kajakker. Vi skulle også ha med oss mine Vibeke`s foreldre pluss Khaleesi. Så to kajakker hadde ikke fungert uansett. Langen gjestegård driver kanoutleie og ligger på veien inn til Synnervika.

Blå prikk: Langen Gård.

Gul prikk: Synnervika.

Synnervika er også startpunkt for Fæmund II som er en passasjerbåt som kjører opp og ned Femunden, helt fra Synnervika i nord innom Røa, Femundshytta, Haugen, Jonasvollen, Revlingen, Elgå og Buvika i sørenden.

Fæmund II

Blå prikk: Synnervika i nord.

Gul prikk: Buvika i sør.

Mens vi var i Trondheim ringte vi til Langen gård og fikk booket 2 kanoer for datoen vi hadde sett oss ut. Været skulle heldigvis holde seg, så dette var det bare å hoppe i.

Vi kom oss opp på hytta og hadde planen klar for padling dagen etter. Nok mat og drikke ble pakket ned. Jeg tror vi alle var veldig spente på hvordan dette ville bli. Fra hytta i Rugldalen kjører man inn til Røros, følger bare hovedveien til ei rundkjøring og kjører av på utkjøring nummer 2. Et kryss litt lenger frem forteller at man kan fortsette til Os eller ta inn til venstre til Synnervika. Sving av til Synnervika. Veien man kjører på da er Femundveien.

Det var også et logistikkspørsmål som måtte utredes. Vi visste at vi ikke kunne padle opp elva igjen siden det er litt stryk innimellom. Så stedet vi hadde peilet oss ut av vi skulle gå i land hen, måtte ha plass til å la en bil bli stående.

Blå prikk: Gjensetting av 1 bil.

Med henger på slep fikk vi lastet opp 2 kanoer i Synnervika etter å ha vært innom Langen gård for betaling og utlevering av padleårer. Så kjørte vi til der vi skulle sette ut kanoene. Dette er en bilvei der du må betale en liten veiavgift.

Blå prikk: Innkjøring Damveien.

Gul prikk: Parkering og utsett av kanoer.

Til slutt, og endelig, kom vi oss ut på vannet. Humøret var på topp.

Etter bare noe padletak konkluderte vi med at dette ville bli en bra opplevelse. Alle hadde et smil om munnen hele turen. Dette var bare å nyte.

Ettersom det tar litt tid å organisere en slik utflukt, så hadde vi ikke padlet lenge før vi kjente at sulten meldte seg. Rundt en sving så vi et fint sted, en liten sandbanke, å gå i land på. Her fikk vi i oss mat og drikke og nøt livet.På grunn av den varme sommeren og lite regn var vannføringa lav så sandbanken vi padlet opp på nå var ikke til stedet neste gang vi padlet samme elv, året etter.

Nå var vi klare for videre utfordringer og regnet med at vi kom til og komme til noen små stryk. Martin, Arve og Khaleesi padlet først slik at vi damene kunne se litt hvordan de manøvrerte kanoen, og om det gikk bra. Jeg hadde aldri vært styrmann i kano før, så det å legge padleåren korrekt for å styre var uvant. Det ble en bratt læringskurve. Heldigvis var ikke strykene så lange og store og det var svært lite vann. Så det gikk veldig fint og vi damene var veldig stolte og glade etter å ha forsert et stryk. Nå visste vi hvordan det kjentes ut på kroppen og var forberedt til neste.

Disse strykene, selv om de var små, gav en stor mestringsfølelse. Ord blir fattige siden følelsene er som smurt tykt utenpå deg og vanskelig å uttrykke. Vi padlet på og ved neste stryk var vi mer forberedt….trodde vi. Her satte vi oss fast rett og slett. På grunn av lite vann. Så da trådde jeg uti (heldigvis var vannet godt og varmt) og jeg fikk kanoen vekk fra steinen. Etter nok et lite stryk padlet vi oss frem til et nok ett nesten tørt område i elva.

Etter denne pausen ble elva roligere og dypere. Og vi gled bare rolig nedover. Ingen grunn til å stresse.

Det er viktig og holde utkikk. Det kan jo være noe på land som må passes på, eller jages….

Turen tok slutt så alt for fort. Vi la ut klokka 11.10 og var i land klokka 13.25, men vi var veldig fornøyde alle sammen. Denne turen har vært langt fremme i vårt minne i de nesten to årene som har gått. Turen var god å ha i minnet til undertegnende ettersom noen uker etter skulle jeg under kniven for å fikse et avrevet leddbånd i ankelen. Å leve på denne turen gjennom mange måneder med opptrening, var godt.

På gjensyn, Feragselva.