EN SNØFYLT TUR TIL VALHALL

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Ikke så langt utenfor Trondheim så finner vi Skaun kommune. Innbyggertallet ligger på 8300 og stedet ligger 20 minutter med bil utenfor Trondheim. Det er et lite, tettbygd sted, men bebyggelsen er spredt som det er vanlig at den er i Norge. Her er det bondegårder og store åkerlapper, blandet med boligfelt og litt industri. Skaunmarka strekker seg langt og vidt med innsjøer, topper og skoger så langt øye kan se. Skogsarealet er på 140,14 km². Den delen av pilgrimsleia som går gjennom kommunen  er på 26 kilometer og på en gård på Husaby skal Einar Tambarskjelve ha bodd.

Blå prikk: Avkjørsel fra E6 til E39 - Klettkrysset.

Gul prikk: Buvika - kjør av her for å komme opp til skistadioen eller kjøre til Djupsjøen.

Rød prikk: Børsa/Skaun - avkjørsel mot Eggkleiva og Laugen.

Oransje prikk: Kjør av Skaunveien og opp til høyre til Rekstadveien.

Gjennom geocaching, som er en fantastisk morsom hobby som du kan få tilgang til via en app, oppdaget vi Skaun for alvor. Kartet over cachene fortalte oss allerede for 10 år siden om en begynnende lang "trail". Det vil si at det ligger mange cacher etter hverandre spredt over hele marka. Vi startet i det små og det gjorde også trailen. Den har vokst over mange år og nå i 2021 ble vi til slutt ferdig med hele trailen. Takket være denne har vi oppdaget mange flotter steder i Skaun og tatt turen hit mange ganger, også uten at vi har vært på cachetur. Vi har blant annet funnet vårt bærterreng her. Vi avslører ikke hvor. Den plassen vil vi ha for oss selv! 

I vinter som var kjørte vi til Buvika, tettstedet før Skaun. Her fant vi skistadion og spente på oss skia. Vi fikk til to turer før en operasjon satte stopper for flere skiturer denne sesongen. Første gangen fikkvi sett litt av området, men det var den andre gangen som virkelig ga oss den gode følelsen. Det var den turen som tok oss med til Valhall!

Blå prikk: Buvika Skistadion og lysløypa.

På denne skituren, etter en rast med bål, mat og drikke, fortsatte vi videre på løypa og i en bakke med en litt krapp sving får vi øye på ei hytte. Vi skrenser og stopper opp. Vår umiddelbare følelse da vi tok hytta i øyesyn var at dette minnet oss om en skikkelig westernhytte. Skiltet over fortalte dens navn. Valhall! Det ble med det ene bildet, men turen dit ville vi ta igjen. Hva med å prøve å finne den også på sommerstid? Sommeren og høsten har nå gått og vi skriver slutten av november.

Været var ok denne søndagen og vi inviterer med mine (les Vibeke`s) foreldre. Vi har sett på kart og konstatert at vi kommer til å finne cowboyhytta uten at det er skisesong og at det skal være kort vei og gå.

Blå prikk: Avkjørsel fra Skaunveien til Rekstadveien.

Rød prikk: Parkering i ei lita lomme. Går an å kjøre helt inn til gul prikk også.

Gul prikk: "Cowboyhytta" aka Valhall.

På vei til Valhall.

Det ironiske er at på denne høyde, nesten 400 meter opp, er det nå kommet snø. Vi ville jo se hvordan området så ut bart. Vi konkluderer med at det er enda finere med den hvite snøen, så vi er ikke akkurat skuffet. Det er i underkant av 2 km å gå fra der vi valgte å parkere bilen. Vi gikk kjøreveien til en åpning der vi kunne ha parkert og der veien naturlig stopper. Herfra går det en traktorvei rett frem og en svakt brukt traktorvei ned til høyre. Parallelt med denne veien går skitraseen og traktorveien går over i traseen. Vi oppdager svingen og ser hytta stå der. Like fint å komme tilbake nå.

Hytta bærer preg av den ikke blir brukt. Verandaplankene er for lengst råtnet bort. Dør og vinduer er spikret igjen. Det er noen hint om når den eventuelt ble bygd og av hvem ettersom det på veggen utenfor døra er skrevet på panelet to navn og to ulike årstall. 1960 og 1970. Det er en litt nyere hytte satt opp ved siden av denne der døra er låst av med hengelås. Virker ikke som den heller blir brukt så mye. Uansett synes vi det er spennende og komme over slike områder og det gjør ingenting at det er litt gammelt og slitt. Det skaper bare mer magi og du kan la fantasien til å løpe fritt.

Hytta ligger litt ovenfor Svarttjønna som har fått et meget tynt lag med is på seg. Her er det liten odde vi velger å raste på. Ei stor bålgrop vitner om at flere bruker stedet. Vi fyrer opp et bål, henger opp en tarp, legger liggeunderlag og jervenduk over og inntar lunsj. Det er vindstille, ingen nedbør og 0 grader. Etter en halvtime dukker sola opp og det blir magisk med den hvite snøen som ligger på furutrærne.

Litt av formålet med turen var å teste ut en nyinnkjøpt tarp av merket DD Hammocks SuperLight Tarp S. Den måler 2,8x1,5 meter. Jeg hadde funnet ut på en tur der vi ble overrumplet av regnvær at en tarp i sekken hadde ikke vært å forakte. Så vi prøvde ut to måter å sette den opp på. Her ser dere resultatet.

Dette tror vi kan fungere veldig bra. Et godt supplement å ha med seg på tur og en smart ting å ha hvis værgudene plutselig skulle slå seg vrange.

Vi hadde også som mål å få tatt litt promobilder av vår nye "merch". En hvit og en svart caps med vår logo på. Det passet seg å bruke cowboyhytta som bakgrunn.

Martin hadde nok hatt lyst til å bo her - Mr. Cowboy!

Etterpå var det på tide å gå tilbake til bilen og på turen tilbake fant vi ut at vi skal prøve oss på en overnatting her til våren i telt. Odden vi rastet på passer utmerket. Så får vi se om hvordan det blir når den tiden kommer.

Det blir ekstra fredfullt å gå i skogen når den første snøen har falt.

Dette er en bortgjemt perle i våre øyne. Noen av innbyggerne i Skaun som går her mye på ski er nok lommekjent her, men for oss byfolk er det så fint at slike steder er å finne ikke så langt fra byen. Skaunmarka er så stor at det er umulig å møte på så mye folk at det blir trangt. Vi er ikke så glade i å gå i de mest besøkte trasene der det kan hope seg opp med  folk. På vinterstid vil det være en del folk i starte av skitraseen i lysløype fra Buvika Skistadion, men med en gang du kommer deg ut av den, får du sannsynligvis vært i fred mesteparten av tiden.

Utsikt over Skaun og skogene bakenfor er Skaunmarka mot vest.

God Tur!