En iskald, men en nydelig skitur i Galåen

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Det er jul. Etter en høst med studier fra min side og mye jobbing for Martin sin del, så har høsten gått overraskende fort. Og nå er plutselig jula her og det er deilig med litt fri. Vi har dratt opp på Røros og hytta er pyntet med lys og tre og vi har feiret julaften noen dager tidligere. På Røros er du mer eller mindre garantert snø gjennom hele vinteren og desember skuffet ikke i år heller

Siden vi har en nettside der vi formidler turer og turgled så er vi ikke folk som elsker innendørslivet. For å nyte innendørslivet foretrekker vi, eller rettersagt så krever kroppen og hodet,  å ha gjort noe utendørs på et eller annet tidspunkt i løpet av en dag. Nå i desember er det ekstra viktig å få utnyttet de få timene med dagslys før verden pakkes inn i mørket igjen. Dagslyset har en definitiv innvirkning på hvordan man takler de mange timene med mørke.

Så, vi våkner noenlunde tidlig og har allerede planlagt hvor vi skal ta dagens skitur. Ved hjelp av appen "Skisporet" ser vi hvor det kjøres opp spor og valget denne dagen ble Galåen. Det er ikke langt unna Røros. Du kjører gjennom sentrum og følger E3 mot Os. På høyre kant kommer du til et skilt der det står Galåen. Følg den og ved bruk av skisporetappen så vil du raskt finne frem til riktig sted å parkere. Link til kartet i 3D kan finnes her.

Blå prikk: Avkjørsel fra E3 til Galåen.

Rød prikk: Fjellsjøen.

Blå prikk: Parkering.

Rød prikk: Skitlighåmmåren.

Rød prikk: Parkering

Oransje prikk: Skitlighåmmåren

Blå prikk: Fjellsjøen

Gul prikk: Lunsjplass

Klikk på kartet for å komme til 3D version av kartet.

Minusgradene pusher 20, men det er sol og helt vindstille. Vi har pakket inn oss selv i gode klær med ekstra i sekken samt at Khaleesi er pakket inn med "kondomdrakt", sokker og varmt dekken. Hun har vært med på slike turer før og vi er alltid oppmerksomme på om hun har det fint underveis eller ei. Ser vi at hun ikke har det fint, returnerer vi. Hun kommer i første rekke!

Det er foreløpig kun en bil til på parkeringsplassen, ellers er vi alene. Vi ender veldig ofte opp med å være alene i skisporet eller på stien, kanskje i over halvparten av turene vi har da vi kommer oss ut i otta og ikke somler. I tillegg til at vi er tidlig ute, så er det jo juleferie for mange og det er kaldt. Faktorer som gjør til at vi får ha naturen for oss selv.

Løypa er nyoppkjørt og vi har disse «trikkesporene» helt for oss selv og uberørte, hvilket ikke er uvanlig for oss - men like vakkert hver gang! For å ikke bli kald så går vi rolig, men i et tempo som gjør til at vi ikke går og fryser og heller ikke svetter. Ved å regulere hastigheten etter kroppstemperaturen så er det ikke noe problem å gå i timesvis i 20 minus og fortsatt ha det veldig behagelig. Ullbuffen min viser at det er kaldt (se bildet under) samt at jeg merker at øyevippene får isdannelser. Artig og eksotisk. Vi skal opp til Skitlighåmmåren på 892 meter over havet. Vi har sola i ryggen og når vi kommer opp på «toppen» snur vi oss og har sola rett imot der den henger lavt over Håmmålsfjellet som rager 1543 meter over havet. Det fjellet tilbyr slalomanlegg som vi har benyttet oss av noen ganger.

Håmmålfjellet.

Vi tar en kort fotopause med litt varmt vann fra ei vannflaske før vi går videre. Vi er på snaufjellet nå og har Storfjellsjøen foran oss. Det er kjørt med scooter over den ser vi, men vi velger å følge den 180 graders svingen som skal ta oss ned igjen til Galåen. Dagen er fin og vi stopper da vi må ha litt påfyll av energi og setter oss ved siden av skiløypa. Hunden får mat varmet opp med litt varmt vann og det går ned på høykant. Det er vel slik hundekjørerene gjør det også, litt varme i magen på hundene gjør underverker. Vi koser oss med kakao og god lunsj og merker ikke at det er ned mot tjue minus, takket være at det ikke er noe vind. Og Khaleesei fryser heller ikke.

Etter matinntaket fortsetter vi nedover og får et panoramabilde av fjellene mot svenskegrensa. Vi ser Storskarven og flere av fjellene i Sylmassivet i Tydalen og på svenskesida. Her blir det selfier både med og uten video samt en del stillbildeknips. Men bilder og video får ikke med seg det flotte inntrykket vi ser stående der live og tar inn utsikten gjennom våre egne øyne. Det er derfor dere må komme dere ut på både milde og kalde dager, da hvert vær og årstid har noe magisk over seg. 

Utsikt mot Sylan og Sverige.

Løypa går nå nedover i terrenget og etter ei lita utforkjøring kommer vi ned i et litt flatere parti. Her føles det betraktelig kaldere ut sammenlignet med på toppen og det er det nok også. Det er bare å gå jevnt og trutt for å ikke fryse og vi kommer inn en veldig fin bjørkeskog. Trærne står ganske tett, er små og skjeve og virker veldig gammle. Et ganske spesielt inntrykk.

Herfra og ned til parkeringsplassen møter vi på et par folk som har valgt å gå opp fra denne siden, men det er langt ifra kø og kaos. Skal mye til for at det blir det her oppe på fjellet. Siste bit av løypa er nedoverbakke med utsikt mot Håmmålfjellet og sola som gjør at snøen glitrer som diamanter. En rev har gått over den jomfruelige snøen og jeg må knipse et bilde.

Denne løypa gir flere muligheter til å gå andre steder i området. Blant annet kan du gå ned til Dalsbygda herfra. Kanskje du møter på Terese Johaug der. Hun var hjemme i jula.

Det var i alle fall en deilig tur å ta og vi merket ikke de tjue minus noe nevneverdig. Igjen så må vi få påpeke hvor mye mer natur det er å oppdage her i Rørostraktene og vi har nettopp bare begynt å skrape litt på overflaten, selv om vi nok er blant de som utforsker mest av de som har hytte der. 

Så vår oppfordring er å komme deg ut, selv på de kaldeste dagene. Det er fantasktisk å mestre kulda med riktige klær og bevegelse. 

God Tur!