Sykkeltur opp Arvedalslina og over til Muggruva.

Tekst av: Vibeke C Strømmen

Foto av: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

I år som i fjor skal sommerferien avsluttes med en form for topptur. Grunnet en vond fot blir det ikke muligheter å gå. Sykling derimot funker utmerket, særlig etter at jeg brukte av hardt oppsparte penger til å gå til innkjøp av en el-sykkel. For en lykke det har vært å eie en slik. Den er blitt brukt mye, til og med på vinterstid med piggdekk på.

Martin er godt trent og sprek. Har stor utholdenhet og liker å pushe seg. For å henge på han og klare å ta lange turer, var el-sykkel en flott måte å bli med han på turer som ellers ville krevd litt for mye av meg.

Blå prikk: Start Ratvollen.

Rød prikk: Christianus Sextus gruve.

Gul prikk: Muggruva.

Den turen vi valgte som vårt uttrykk å avslutte ferien på gikk fra hytta i Rugldalen på Røros. Røros har en rik historie som kobberutvinningsby fra langt tilbake. I naturen omkring Røros finner vi store synlige spor etter denne gruvedriften og mange plasser har navn etter nevnte aktivitet. Attpåtil så kommer en av Norges mest kjente forfattere herfra, nemlig Johan Falkberget, som skrev mange bøker om gruvedriften og familier som jobbet i industrien. Hans hus er bevart på Ratvollen som ligger ved Ruglsjøen.

Fra Ratvollen går det mange stier opp til fjellet, særlig er Muggruva et yndet mål å komme seg til sommer som vinter. Fra hytta kan vi se omrisset av denne lille steinhytta samt slagghaugene etter gruvedriften. Vi tar høyde for å ta Arvedalslinja opp til platået som har fått navnet Kongens gruver der også Christianus Sextus gruven ligger. Dette er en sti som er ca 9 km lang. Den var en smalsporet sidebane til Rørosbanen som gikk fra Tyvolden stasjon opp til Kongens gruve. Denne banen var i drift mellom 1886 – 1910. Noen synlige spor etter denne jernbanelinjen er ikke å se i dag, men stien følger samme vei som jernbanen gjorde i sin tid.

Arvedalslinja går slakt oppover fjellsiden på langs omkranset av bjørketrær. Ettersom den er godt brukt vil ikke denne passasjen gro igjen med det første. Den er bred nok til at man kan passere andre uten å havne ut i grøfter og eller ramle ned skråninger. Vanlig hensyn utvises gående som syklende, kanskje mer som syklende mener nå jeg. Særlig nå som jeg har el-sykkel kan jeg holde høy hastighet oppover. Martin har vanlig sykkel, men ligger foran meg hele veien oppover i et høyt tempo. Vi holder 16-18 km/t og med ett er vi oppe på platået. Det eneste beviset for at det har vært gruvedrift her er noen stygge runde tårn. Her var det en hel landsby med butikk, kirke og skole som Røros fant ut at de skulle jevne med jorden på 70-tallet, nå som gruveeventyret var over. Litt synd ettersom det hadde vært interessant å se hvordan den lille landsbyen så ut. Inne ved Christianus Sextus er det derimot bevart konstruksjoner, noe som gjør besøket dit eksotisk.

Vi tar en kort rast ved ei bru og tar litt vann fra bekken i håret. Ikke bli fristet til å drikke vann herfra. Vannet og området er fremdeles en del forurenset etter gruvedriften og Orvsjøen som ligger her oppe er helt død.

Været denne dagen er upåklagelig. Det er veldig godt og varmt. En sterk kontrast til hvordan vær og temperatur kan være her midtvinters. Det er ikke sjelden kost at det er under minus 30 grader her på vinteren. Opp 60 grader, så har vi hvordan det var på Røros tidligere denne sommeren i juni måned. Varmebølge på opptil 30 varme grader. Synes sånne kontraster er artige ting å tenke på.

Etter pausen setter vi snuten mot Muggruva. Vi følger da en veldig grovpukket vei inn til noen hytter som på vinteren ikke har denne veien åpen. Da tas ofte turen over Orvsjøen, på ski eller med snøscooter. Etter de få hyttene er det et skilt som viser vei til Muggruva. Stien er smal og er noen plasser litt gjørmete, men det går fint og vi møter få folk. Dette går som en lek og vi koser oss. Stien er litt svingete, men tar oss med oppover til snaufjellet. Her kommer vi opp til små kunstig anlagte innsjøer med vann du absolutt IKKE bør drikke fra. Du befinner deg nå oppå Slagghaugene. Her er Muggruva er åpen året rundt. Gjestebøker, peis og benker er plassert her for å ta en rast når du enn vil. I påsken er det også gudstjeneste her oppe.

Vi har nå utsyn over hele Rugldalen og kan se langt i alle retninger. Vi har vært her før, også på vinteren, men jeg har aldri syklet opp hit før. Det har vært en sann fryd og sykkelen har virkelig fått testet seg. Glad jeg har en el-sykkel med støtdempere og offroad-dekk. Vi velger å komme oss ned herfra med å ikke kjøre samme vei tilbake. Det er en brattere affære og jeg er ikke særlig glad i bratte nedoverbakke, men jeg får testet meg og det har jeg ikke vondt av. Likevel er det plasser der jeg velger å gå av og rulle sykkelen ved siden av meg. Vi kommer nå ned til jernbaneovergangen og herfra er det nesten ei rett linje opp til hyttefeltet og hytta vår. Vi brukte vel en par timer på denne turen og den er vel over 2 mil lang.

Det anbefales på det sterkeste å ta denne turen om det er til fots, på ski på vinteren eller med sykkel. Hvis du attpåtil er geocacher kan det fristes med at opp hele Arvedalslinja så ligger det utplassert en lang trail med cacher. Fin måte å dele opp en lang tur på.