EN PERLE I KLÆBU

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Vi skriver andre pinsedag 2022. Egentlig vil vi jobbe med en platting vi holder på å legge, men vi respekterer helligdagen og drar ut i skogen som er vår kirke og religion. Når 3 ulike apper tilbyr tur og registrering av turen, kan vi ikke si nei takk. Geocaching lover en cache, Våk ett turmål og og Fjelltoppjakten en fjelltopp og registrere. For den siste så må vi bare gå opp på Gullsiberget, 522 meter over havet.

Blå prikk: Trondheim

Rød prikk: Klæbu

I fjor gikk vi opp til Syrsjøen en dag det duskregnet og et lavt skydekket dekket store deler av av sjøen. Veldig trollsk og fint var det den gangen. I dag er det sol og varmt for en gangs skyld. Har ikke vært mye av det til nå i år. Ved syrsjøen er et fint sted å ta en rast før man går opp på Gullsiberget.

Blå pil: Følg vei mot Nordset vei 6696

Rød prikk: Gullsiberget

Blå prikk: Avkjørsel opp til Bostad

Rød prikk: Parkering

 Veibeskrivelse og første stopp

Gullsiberget og Syrsjøen ligger i det vi fremdeles kaller for Klæbu kommune, men som nå egentlig tilhører Trondheim. Opp i Bostadgårdene befinner parkeringsplassen seg som er gratis å stå på. Gjennom en oppgradert treport er det bare å følge stien oppover. En bekk rasler på vår høyre kant og etter ei lita kneik flater det litt ut og vi ser ned på bekken. Et lite fossefall innbyr til fotografering og Martin setter i gang. Jeg setter en vond fot ut i det avkjølende vannet, noe som lindrer.

Veiskillet. Ta opp til venstre.

Blå prikk: Parkering.

Rød prikk: Opp Seterveien.

Lilla prikk: Syrsjøen.

Gul prikk: Gullsiberget.

Videre går vi oppover til vi tar av til venstre opp Seterveien. Neste rast er ved ei stor furu der noen har lagd et steinbord og satt ut noen avkappede trestubber til krakker. Seterleet heter plassen.

Etter en kort sittepause går vi løs på bakken opp til Sandbakken. Fra hovedstien er det liten sti til høyre, inn til et utsiktspunkt. Her har noen laget en benk og bord og en bålplass. Utsikten er over Klæbu og Vassfjellet og bør nytes litt før man fortsetter videre.

Snarveien gjennom hvitveisland

Stien videre kan tas på to måter. Vi har fulgt den brede som snor seg i en venstresving. Det er en annen sti som tar deg gjennom skogen og som er en snarvei. Vi velger denne. Gamle grantrær og en haug med hvitveis møter oss. Det må være hvitveisår i år. Det er så mye av den og de er så store.

Hovedstien går rett frem. Der Martin står er snarveien.

Nordpadde i Tortlia

Vi kommer ut på hovedstien igjen og denne er det bare å følge. Ulike skilt viser navnet på stedet og det neste stedet vi kommer til har fått navnet Veiåsen. Videre opp en bra kneik heter det Tortlia. Like før Syrsjøbekken ser vi en Nordpadde godt dekt med gjørme sitte på stien.

Bading, turfolk og turtips

Etter å ha gått over Syrsjøbekken følger vi en smal sti inn på Syrsjøen. Her spiser vi og Martin tar en liten dukkert. Vannet er blikkstille og vi nyter roen. Et annet par er der med to hunder. Vi slår av en prat med dem før vi legger i vei opp til Gullsiberget. De er godt kjent i området og mener at den beste utsikten over Trondheim får man fra høydepartiet bortenfor Gullsiberget. Navnet til denne toppen husker vi ikke, og den står ikke på kartet, men vi skal klare å finne den hvis vi er i området. Det er nyttig å prate med folk på tur, både for å gi, men ikke minst få nye tips, historie fra området og være litt sosial. 

Blå prikk: Syrsjøen

Rød pil: Videre sti

Gul prikk: Sautjønna

Snøflekkene ligger fortsatt

Etter rasten fortsetter vi og her er det viktig å se seg godt om siden stien ikke er like godt markert ettersom det går i litt myr. Selv om det er juni finner vi snø. Typisk Norge. Vi kommer opp til et myrdrag og ser en liten tjønn nedenfor oss. Den har et navn ettersom jeg er et skilt ved den, men vi er for langt unna til å se hva som står på skiltet. Norgeskart forteller at den heter Sautjønna.

Sautjønna!

Blå prikk: Møsmørkkjølen

Rød prikk: Gullsiberget

Gullsiberget nådd!

Vi fortsetter videre, og sliter litt med stien, men kommer innpå den. til slutt Nå har vi kommet opp til Møsmørkkjølen. Her er det veldig fint og åpent furulandskap. Herfra er det ikke langt opp til Gullsiberget. Det er en topp, men med mye vegetasjon. Skiltet står her og ønsker oss velkommen. Det samme gjør en geocache og registering av Fjelltoppjakten og Våktur. Fra toppen så kan du komme deg ut på en liten pynt og da får vi fin utsikt til Vassfjellet. Vi setter/legger oss litt ned her. Nyter at det for en gang skyld er varmt og godt.

Toppen!

Vi vil ikke hjem!

Etter en god pause vandrer vi ned igjen og tar bilder av trær, blomster, tar opp fuglelyder med mer. Vi har merket mer og mer på de siste turene at vi egentlig ikke vil dra hjem. Vil bare være her ute. Likevel så må vi hjem og tar med oss gode minner og en tur på ca. 1 mil i kroppen. Nå skal Martin kjøre ut til Værnes og hente nevøen vår som skal ha arbeidsuke på jobben hans. Vi har som mål å ihvertfall få vist han "Burmaklippen" og Storfossen mens han er her. 

Trerot som ligner på ee skotsk høylandsfe

God tur!