Sommernatt på Storsylen

Ankomst og lengde

Kjør til Stugudal Landhandel i Tydal og følg grusvei inn til Nedalshytta med bil eller sykkel på sommeren. Fra hytta er det bare å følge skilt til en kommer til Syltjønna og følg stien opp. 

• 11 km og 1000 høydemeter fra Nedalshytta

Utstyr (for denne turen)

• Fjellsko
• Liggeunderlag (tykt) + sommersovepose (gammel 1 1/2 sesongs :) )
• Shorts (Norrøna Falketind), t-skjorte, lett bukse (Norrøna Falketind), varm hettejakke (Houdini, ekstra trøye (Monsen), caps.
• 3 vannflasker à 1 liter - det var litt lite for en overnatting....
• Ferdigsmurte matpakker, pølser og en suppepose og selvfølgelig KVIKKLUNSJ!!!

Klar for tur i 30 varme gode grader! Fra Nedalshytta er det bare å følge skilting mot Storsylen.

Anmarsjen

Jeg kjørte fra Røros (Rugldalen) ca kl 12 og startet å gå ca kl 3 på ettermiddagen. En går gjennom hyttetunet og treffer på første skilt mot Storsylen. Det er lagt gode klopper over myrene noe som gjør det lett og renslig å gå frem til en kommer opp på fjellet der det er fin brei sti mesteparten av turen til Syltjønna.

Stort sett fin slak sti inn til Syltjønna. Om en ikke har tenkt seg helt opp så er det fortsatt en fantastisk tur i ett mektig fjellområde

Jeg gikk i ett rolig bedagelig tempo og bare nøt været og omgivelsene. Møtte på en og annen vandrer som kom tilbake fra dagstur eller overnatting. Det kan godt være de kom fra Storulvåns Fjällstation på svensk side. En er uansett på hils på fjellet! Jeg tok en god rast ved Syltjønna og forsøkte å drikke masse vann før jeg fylte de 3 vannflaskene jeg hadde med da jeg ikke satset på at det var noe kildevann i nærheten av toppen og at jeg skulle traversere til Nordsylen dagen etter. 

Reinsbukk i vill fart

Mens jeg satt og tenkte på at jeg skulle begynne å gå, og så på familien som hadde rastet litt nedenfor kom det plutselig en reinsbukk i full fart mot de! Den løp rett mot barna, men svingte av og fortsatte gjennom "leiren" før den føk tilbake mot foten av fjellet. Jeg tror ikke foreldrene oppdaget den før den var på vei bort igjen. 

Da oppstyret hadde lagt seg fant jeg ut at det var på tide å tusle oppover. Jeg husket at det var tungt å gå opp sist jeg var her, så jeg planla å ta det rolig.

Når en står ved Syltjønna så er det nesten umulig å se at det går en sti opp, men det er bare å følge stien en kom på så materialiserer den seg når du kommer litt nærmere. Den er også rødmerket så det er lett å finne hvis sikten er ok, noe den definitivt var denne dagen. 

Rødmerket sti opp. Det er brattere enn det ser ut og jeg tok meg ofte små pauser. Det er vilt at de løper opp her på 1 time og 10 minutter i Storsylen opp!

Endelig alene, og Geocaching på grensen

Såpass seint som jeg startet så var det ingen igjen på fjellet når jeg gikk oppover. På platået mellom Storsylen og Nordsylen var det en fantastisk utsikt og fortsatt godt og varmt. Jeg hadde drukket nesten hele den ene flasken allerede og skjønte at jeg hadde litt for lite vann til å bare kunne slukke tørsten, særlig når jeg ikke så noen kilder på vei opp heller. Jaja, en kan visst klare seg 3 døgn uten vann så jeg skulle nok klare meg. 

En herlig frihetsfølelse å være helt alene på fjellet!

Jeg kløyv opp siste stykke til toppen og så at det var på langt nær så smalt som jeg husket det fra forrige gang. Det er flere flater der en kan legge seg for natta, uten å bekymre seg for at en ruller utfor. 

Jeg ordnet middagen min, en termos med varmt vann og posesuppe med pølser i, ferdig laget hjemmefra. Suppen var ganske salt - bra for elektrolyttpåfylling, men ikke så bra for tørsten, noe jeg skulle føle litt på etterhvert.

Det viste seg å være god mobildekning på Storsylen og jeg skulle sjekke om det var en Geocache der, men jeg fikk ikke logget inn pga. en feil i appen akkurat da. Da ble det guiding via sms fra Vibeke. Jeg gikk derfor nedover igjen mot Storsylrøysa da jeg trodde den var der. På vei ned så jeg at jeg (desverre) ikke var alene. Ett par kom oppover i joggesko, de hadde løpt opp, brukt ca 1.5 t eller noe. Vi prata litt, før de gikk ned igjen. Ble heldigvis alene på toppen for natta. Cachen fant jeg tilfeldig, ikke lang fra Grensevarde 155B

Desserten kommer når en har kommet opp på ryggen. Da er det bare å følge videre mot toppen. Rett før toppen er grensevarden. Og like i nærheten var det jammen en Geocache!

Solnedgang og bråvåkning

Nå var det bare å nyte alenetiden på toppen og vente på solnedgangen. Jeg gikk rundt og kikka ut over kanten på svenskesiden, ned på isbreen som ligger der. Lot øynene følge traversen både sørover og nordover og så hvordan det varme lyset fra solnedgangen la seg på fjellet og ura. En skarp overgang fra der sola treffer og der skyggen begynner er fascinerende. Har noen klatret østveggen av Storsylen tro? Jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger. Hvis ikke, hvorfor ikke? Jeg visste at jeg ikke var kapabel til å bedømme risikoen til akkurat dette prosjektet, men det er en tanke som ligger og lurer.

En øyenstikker var også innom, fascinerende på denne høyden. Jeg digger slike små detaljer i naturopplevelsene. Små planter, dyr, innsekter og væromslag. Det er det som er å være ute. Landskapet er jo bare bakgrunnen for alt det spennende en observerer på tur.

Med 15 varmegrader kl 12 på natta og garantert fint vær så var det ikke behov for annet enn min utgamle en-og-en halv sesongers sovepose og liggeunderlag. Nå var jo hele poenget med å overnatte på Storsylen midt på sommeren og få med seg mest mulig av lyset, omgivelsene og ikke sove bort sumarnatta, men en blir jo trøtt... Så jeg krøyp i påsan, som Monsen ville sagt. Jeg fant fort ut at det ikke var den posen med best pusteegenskaper, i den grad soveposer skal ha det, for klamt ble det så jeg endte opp med å ligge rett på liggeunderlaget med soveposen over meg. Det blåste litt lett opp, noe som gjorde det mer behagelig også.

Jeg må nok ha døst av for jeg bråvåkner av en høy metallisk lyd! Folk? Sau? Hva kan det ha vært? Drømte jeg bare? Jeg er lys våken og lytter intenst, men er kun vinden jeg hører. Legger meg ned, men like etter er den der igjen? Det mest (og minst) logiske er folk, med sau som nummer to. Reinsdyr? Nei, jeg må opp å sjekke for nå hører jeg det med jevne mellomrom. Jeg går opp mot varden, det er ikke helt mørkt så ingen fare for å stupe utfor kanten. Kikker meg rundt og lytter. Der er lyden igjen, og jeg ser at det er en rund metallplakett jeg hadde tatt bilde av tidligere på kvelden der det står "Storsylen Klubb 1960". Den hadde blåst ned og lå og vugget over en stein og lagde lyd når det kom litt ekstra vindkast. Phu! Da slapp jeg å begynne å tro på spøkelser. 

Fjellryggen bukter seg nordover og nedover med Nesjøen i bakgrunnen. Storsylen Klubb 1960 klarte å vekke meg midt på natta. Nede til venstre, før jeg krøp i soveposen - fantastisk utsikt. Nede til høyre, morgenstund rundt kl 5. Sola var vel så vidt under horisonten før den sto opp igjen. 

Nord og ned - travers til Nordsylen

Jeg våknet tidlig, rundt kl 5 tenker jeg. Litt skuffa over at sola var såpass høyt oppe. Det var likevel nydelig å være over skyene lengre ned og se fjelltopper stikke opp. Jeg spiste en rolig frokost i form av brødskiver og litt vann. Det var bare litt under en liter igjen nå så jeg gledet meg til jeg kom til ett vann, eller enda bedre en kilde. Intet vann smaker bedre enn rent kildevann i fjellet, det har min mor lært meg! Det går en slags sti eller ihvertfall kan man innbille seg det når en traverserer mot Nordsylen. Det er relativt lett å gå, ett sted må man klyve litt. En er også inne i Sverige en liten stund før det svinger inn i Norge igjen. Det står en grensevarde og en postkasse (Topplåda) fra Svenska Turisforeningen. Det ligger flere isbreer på østsiden av ryggen. Etterhvert flatet det litt mer ut og ble enkelt å gå. Jeg traff på ei simle som jeg forsøkte å ikke skremme ved å gå rundt, men det tok lang tid før den "forsto" at jeg ikke jagde den. Det var godt å gå i varmen, helt alene mot Nordsylen og bare kjenne på naturen rundt. Ett stykke etter Nordsyltoppen tok jeg av mot vest og nedover mot nordenden av Syltjønna. Det var ett reinsgjerde jeg måtte forsere. Og ENDELIG fant jeg KILDEVANN!! Fylte flasken og drakk grundig. Iskaldt klart vann rett fra fjellet, nydelig!

Jeg fortsatte videre ned og krysset elva som går ut fra Syltjønna. Prata litt med ett par som hadde ligget i telt der før jeg gikk videre tilbake til Nedalshytta og bilen. Resten av turen gikk helt fint. God følelse å ha gjort noe litt utradisjonelt uten at "noen" vet det. En har sin egen lille hemmelighet da, men nå deler jeg den og anbefaler en natt på Sylane, alene eller flere. Det er fullt mulig for barn også, det var visst en 5 åring som hadde vært der oppe dagen før. De hadde muligens bodd i telt ved Syltjønna og gått opp derfra. 

Bare husk at Sylane er berykta for uforutsigbart vær.

Ved bilen ble det ett bad og en Solo, før jeg kjørte tilbake til Røros. 

God Tur!