TRE SJØERS PADLETUR

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

DAGENS RUTE:

Blå prikk: Parkering Granåsen

Gul prikk: Rast Skjellbreia

Siste dag i august 2019 benyttet vi oss av oppholdsvær, ok temperatur og rolige vindforhold til å utforske 3 vann i byens nærmark, Bymarka. Denne turen hadde jeg lest om i byens lokalavis, Adresseavisen. Journalistene den gangen hadde brukt kano, vært der på et litt annet tidspunkt på året, padlet motsatt vei og hatt en overnatting. Likevel så var det en del tips å få og området er ikke akkurat ukjent for oss.

Vi fikk med oss Martin sin kompis, Inge, som hjalp til ettersom det krevdes litt bæring av kajakkene. Granåsen skisenter var utgangspunkt der det ikke er mangel på å få parkeringsplass. Anlegget stod ferdig i 1997 da Trondheim huset VM på ski samt det var det året byen feiret sin 1000 års dag. Undertegnende var 17 år gammel og var tilskuer sammen med pappa under et kombinertrenn. Jeg kan ikke huske hvem som vant. Nå i 2019 var det bare en liten måned siden jeg og Martin hadde vært her på anlegget sammen med utallige tusen tilskuere for å høre og se selveste Metallica. Det var en opplevelse jeg ikke kan sammenligne med noe annet av konserter jeg har vært på. 

Men tilbake til saken, nå var vi her for å padle. Vi brukte traller bort til Gammeldammen. Ved siden av den går det trapper opp og her var det godt å ha en mann til for å bære opp kajakkene. Da vi endelig var kommet opp og alt var på plass la vi ut kajakkene og startet vår padletur over Stor-Leirsjøen. Ingen grunn til å stresse. Rolige padletak. Vi hadde vannet for oss selv og dagen foran oss.

Stor-Leirsjø og Litl-Leirsjø er forbundet med en vannvei. Hvis man gjør padleturen på våren og forsommeren er det nok mulig å padle hele veien gjennom selv om bekken renner motsatt vei. Vi var der på slutten av sommeren, og dermed var det mindre vannføring. Vi måtte derfore ut av kajakkene og igjen var det godt å ha med seg en ekstra til å bære. Jeg tok ansvaret for hunden og etter å ha tråklet meg gjennom litt gjørme kom vi oss opp i skogen. Vi hadde den lille bekken på vår høyre side. Martin festet tau til kajakkene og fikk buksert de opp den lille bekken. Jeg ventet ved den ene enden av Litl-Leirsjø til de fikk buksert opp kajakkene. Vel oppe så var det bare å komme seg i kajakkene og fortsette den fine padlinga over Litl-Leirsjø, som faktisk er veldig liten. Hva skulle vi nå gjøre videre? Det er små bekkefar gjennom skogen, men de er små og kronglete. De er nødvendigvis ikke så ideelle å komme gjennom med kajakker på 5 meter, men ikke langt unna går det en liten sti som fører opp til en større sti der man kommer seg opp til innsjøen Skjellbreia. Med muskelkraft dro Martin og kameraten hans kajakkene opp til den lille stien, fikk kajakkene på trallene og så dro vi de opp til Skjellbreia. Vi hadde vært ute noen timer allerede og det passet  derfor med lunsj.

Etter lunsj satte vi ut i Skjellbreia. Vi holdt oss innmed land for å få en lengere padletur. Det er ikke så mye spennende å se siden vannet ikke inneholder mer enn en øy, men det er likevel gøy å være ute på vannet og kose seg. Tilbaketuren gikk samme vei vi nettopp hadde tatt. Hvis man ikke er redd for å ta i et tak, være flere og tenke at «alt er mulig», så er dette en fin tur å ta, både som dagstur, men gjerne med overantting også. 

God tur!