E-mail: post@turkick.no
Instagram: turkick.no
Facebook: @turkick.no
Nasjonaldagen i kajakk
Tekst: Vibeke C Strømmen
Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen
Det er 17. mai 2019. Norges nasjonaldag. Bunad, norske flagg, tog i by og bygd, korpsmusikk, is og ballonger. Dagen feires med stolthet i Norge. Vanligvis feirer vi denne dagen iført dress og bunad. Spisebordet er pyntet og dekorert og med plass til hele familien. Sodd er maten og kransekaka er på plass, men i år ble det annerledes. Vi dro til hytta på Røros, og valgte som vårt uttrykk å padle på Glomma.
Lille koselige Røros.
Glomma er Norges lengste elv. Den har sin start litt sør for Mustjønna, som er litt vest for Tydalsfjellene i Trøndelag, og ender til slutt sin ferd gjennom Norge i Oslofjorden ved Fredrikstad. Da har elva tilbakelagt en reise på 619,9 km. (Link Wikipedia)
Nasjonaldagen i Norge er den dagen i året alle i hele Norge vil ha fint vær. Det lar seg sjeldent gjøre i et land som er så langstrakt og værutsatt og som regel er værvinnerne i Oslo og omegn. Det er de som er mest beskyttet mot været som kommer vestfra. Nord for Dovre, der vi er så heldige å bo, er det også et værskille. Eventuelt godt vær sørfra blir stoppet av Dovre, noe som igjen gjør at vi ofte får været som er lenger nord for oss. Jeg har sagt det ofte; det er ikke meningen å bo så langt nord. Lenger nord kan det virkelig være vinterlig stemning på 17. mai. Snøen ligger leeenge der oppe. Vi i Trondheim har det som regel helt bart og det er mest sannsynlig litt grønt på trærne også, og vi har da hatt et fantastisk vær med strålende sol og varmt i lufta på denne dagen vi også.
Er det noe som får vårt nasjonalistiske hjerte til å svulme litt så er det følgende bilde: Blå himmel uten en sky, sol som varmer, lufta er varm, det norske flagget i rødt, hvitt og blått som vaier dovent mot den blå himmelen. De lysegrønne bladene på trærne skaper ekstra god stemning og vi står nede i sentrum med korpsmusikk som spiller «Ja, vi elsker», «Vi vandrer med freidig mot» og «Norge i rødt, hvitt og blått» med flere. Vi kan sikkert høres gale ut over at dette betyr så mye for oss, men jeg foretrekker denne versjonen av å feire nasjonaldagen enn å se på en militærparade der tanks og raketter og våpen marsjerer gjennom byen. Nei takk, gi meg den norske versjonen når som helst.
17. mai 2019 hadde pangvær, til og med på Røros. Plassen som er kjent for at det snør minst en gang i løpet av hver eneste måned, men denne dagen var snøen borte. Det var sol. Det var varmt og vi skulle feire dagen til Norge i kajakkene med flagget festet i baugen, men før vi sjøsatte dem, måtte vi få litt god 17. mai stemning. Så iført turklær, hunden i bånd og flagget i hånda gikk vi i Røros sine festpyntede gater og smakte på stemningen. Ved en av bruene, som deler byen i to, valgte vi å stoppe for å se på toget. Jeg smilte og var glad. Det var veldig fint å få litt av den gode stemningen før vi skulle gjøre noe litt mer utradisjonelt.
Røros har en liten flyplass. Kommer man nordfra kan man se Glomma under seg idet man lander. Nettopp her i nordenden, ved enden av flyplassen og nede mot elven var det en liten lomme vekk fra veien, som hadde akkurat plass til en bil. Selv om det er i midten av mai, er det ikke grønt på trærne, og de lave buskene som var mellom oss og bilen var ikke blitt tett av blader. Vi er såpass ferske på dette tidspunktet når det kommer til å få kajakkene av taket at vi bruker en del tid. Det knotes litt med bæreteknikker, men etter litt om og men får vi lagt ned kajakkene ved vannkanten.
Blå prikk: Parkering
Vannet er speilblankt og lokker. Martin og Khaleesi kommer seg først ut. Ettersom hunden må sitte mellom bena på matfar, er det smart at han setter seg i kajakken først før jeg løfter hunden oppi til han. Deretter skal sprut-trekket over han og hunden. Hun har selvfølgelig et oppklipt hull som hun kan ha hodet gjennom å følge med. Jeg karrer meg oppi min egen kajakk og endelig er vi på vannet. Det er magisk.
Spruttrekk med hull.
I akkurat dette området er elva langsom og doven. Du merker nesten ikke strømmen hvis du padler litt motstrøms. Vi hadde sett på Norgeskart og ville undersøke et par sidespor fra elva sitt vanlige mønster. Vi synes det er så gøy å se hva som skjuler seg rundt neste sving, så vi la i vei mot den første.
Rød strek markerer en spennende avsporing fra selve Glomma.
Du kommer i en sone der du bare gjør padlebevegelsene, stopper litt opp, lar deg drive med, tar bilder. Vi snakker ikke så mye, bare smiler og nikker og sier at dette er helt magisk. Tenk at vi er så heldige som får oppleve dette.
Jeg synes at det var ekstra spesielt å gjøre dette på nasjonaldagen og at vi var så heldige med været.
En perfekt dag.
Etter ei stund måtte vi snu. Det ble mindre og mindre vann så da padlet vi ut på selve elva igjen og tok oss litt oppover. Litt motstand ga strømmen oss, men ikke verre enn at vi kom opp på en «strand». Deilig å få strekt litt på bena. Hunden sprang løs og hadde det så fint. Dette var ikke en tur som skulle være så lang. Naturen og stemningen skulle bare oppleves. Vi har ikke noe tid eller spesiell lengde å oppgi her. En ny tur var under planlegging som skulle gjennomføres allerede dagen etter.
Bli med oss på den også.
