Det er påsken 2019.

Denne påsken er det mange som vil ha et minne om at var en flott påske. Akkurat ei sånn påske man går og drømmer om. De av oss som har hytte på fjellet har fått ei såkalt drømmepåske med det urnorske ordet; påskeføre. Det vil si snø, ei sol som virkelig begynner og varme og blå himmel så langt øye kan se. Det er endelig utetid i Norge. Sola skal få lov til å slikke huden i ansiktet og på underarmene ettersom du kan rulle opp ermene på superundertøyet og la strålene hamre løs på vinterblek hud. Godt, men også litt dumt. Undertegnende ble faktisk solbrent.

Etter å ha fått mange fine turer på ski og gått over frossent vann som faktisk begynner og gi etter for varmen sånn at du mer eller mindre går på ski på samme måte som du vasser i grunt vann på sommeren, sitter vi inntil hytteveggen med sola midt imot.

Vi er meg Vibeke og mannen min Martin. Hunden vår, mellompuddelen Khaleesi, ligger på et pledd på snøfrie terrassebord og nyter at hun kan slappe av ute igjen. Det er akkurat denne ettermiddagen vi bestemmer oss for å ta fatt i en ny aktivitet som vi ikke vet da vil ta oss med på noen helt fabelaktige turer i den norske naturen. Samtalen går ut på om vi skal investere i kano eller to kajakker.

I 2018 hadde vi snust på padling og fått tre fine turer i kano. Den første turen, som vi trodde ville bli den fineste turen vi noen gang kom til og få på vannet, var under hetebølgen sommeren 2018. (Vi har hatt turer etterpå som faktisk har toppet den turen.) Martin er fra Kragerø og vi var to uker på ferie der. Han har en stor familie der alle er glade i og være på tur, enten i skogen, på fjellet eller på vannet i en kano eller kajakk. Det ble planlagt padletur på Telemarkskanalen. Og gjett om det ble vellykket. Mer om den turen i et annet innlegg.

Tur to delte vi sammen med mine foreldre. Vi fikk leid oss to kanoer og padlet nedover Feragselva på Røros. Enda en vellykket tur. Mer om det i eget innlegg. Den tredje turen ble lokal her i nærheten av Trondheim. En del av Nidelva ble padlet bare noen dager før jeg, Vibeke, skulle ha en ankeloperasjon. Vi måtte finne på noe fint før jeg ble immobil i en del måneder.

Med disse turene ferskt i minne og en stor lyst til og oppleve mer som innbefattet padling, tok vi avgjørelsen om at når vi kom tilbake til byen etter påskeferien, så skulle vi begynne og undersøke kjøp av kajakk. Finn.no ble flittig brukt allerede der.

Da hverdagen begynte igjen fortsatte jakten på kajakker og ikke så lenge etterpå, havnet vi opp med en kajakk til meg, helt ny. En Hasle Excurtion gul. Martin fikk muligheten til og låne en kajakk av en kompis og vi fant ut at det var en god deal med hensyn til at vi skulle prøve ut dette nå som sommersesongen nærmet seg. Vi måtte se an en del faktorer før vi investerte i en til. Hvor mange turer ville vi få til? Og ville mine armer klare og padle over lengre tid. En operert skulder og kronisk golf – og tennisalbue kan gi begrensinger når armene er de som er avgjørende for om du kommer deg frem i en kajakk.

Det var også knyttet litt spenning til om hvordan hunden vår ville ha det i en kajakk. Hun må sitte behagelig og hun må ikke bli våt. Pledd og spruttrekk med hull i ble en fin løsning. Hun skulle nok ha ønsket seg noe annet og bli med på, men likevel. Vi har klart å få det til og det fungerer. Khaleesi er så flink selv om hun klager og syter litt i starten.

Vår første test tok vi i Nidelva. Ved et sted som heter Svean i tettstedet Klæbu. Vi hadde med oss kompisen til Martin og fikk sjøsatt kajakkene. Jeg var virkelig spent ettersom jeg ikke hadde padlet en kajakk før. Bare kano. Men dette var noe jeg følte jeg alltid hadde gjort. Jeg var komfortabel. Jeg var ikke redd for å gå rundt. Jeg følte jeg hadde god balanse. Jeg lyttet og utførte de gode råd jeg fikk fra Martin og kompisen hans. De har mer erfaring med padling enn jeg og det er hos de erfarne det er best å hente råd ifra.

Det ble en helt super start på min padlekarriere. Gnisten ble tent og etter denne korte prøveturen kunne jeg ikke vente med å dra ut på en ny tur. Så snart som mulig!