Nidelven stille og vakker du er

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Etter 40 år i denne byen var dagen i dag den første gangen jeg skulle få oppleve byen min fra elveperspektiv. Nidelva har alltid for meg virket skummel. Mye strøm og det faktum at det har vært drukningsulykker i den mer enn en gang. Likevel har elva sin egen sang om at den er stille og vakker, og det er den. Hvis man er rolig, edru og har litt peiling på hvordan man skal oppføre seg i, rundt og langs vann.

Takket være Instagram så kommer en over konti som tar for seg mye av det man er interessert i. For oss så er det selvsagt padling. Trondheim Kajakk (må ikke forveksles med Trondheim Kajakk klubb), har 4 daglige turer ned Nidelva. De tilbyr turer for turister og lokale og mange, om ikke de fleste, av deres gjester har aldri vært i en kajakk før. Det tilsier at det ikke er veldig krevende padling så det var med selvtillit at vi startet på samme sted som dem.

Vi startet ved Tempe og gikk i land ved Skansen, begge markert med gule prikker.

Når man skal padle på ei elv så er det både mest naturlig, og mest komfortabelt (les mindre slitsomt) å padle medstrøms. Noen padler motstrøms, men da mest for treningens sin del. Vi padler hovedsaklig for kosen sin del. Dette fører til at vi må ha en god logistikk. Kajakkene skal settes ut et sted og plukkes opp lengre ned, som regel langt vekk fra der de ble satt ut. Heldigvis har vi 2 biler og løste det på følgende måte:

Vi kjørte begge bilene til Skansen, turens endestasjon. Der ble den ene bilen satt igjen, den uten kajakkene på taket selvsagt. Så kjørte vi opp til Tempe Idrettsanlegg som ligger ved Nidelvas bredd. Her har Trondheim Kajakk sitt hovedkvarter og vi kjørte bilen helt ned til deres hus. Her var det kort bærevei til der de pleier å sette ut sine kajakker. Her lempet vi av kajakkene, tok av kajakkstativet fra taket og puttet de i bagasjerommene i kajakkene. Dermed kunne vi sette stativene på bilen som sto igjen på Skansen. Når alt var tatt av og ut av bilen på Tempe, parkerte vi den i enden av Bostadvegen der man på dagtid kan stå gratis i 3 timer.

Mens vi holdt på å bære kajakkene ned til vannet møtte vi på en av de som jobber i Trondheim Kajakk. Martin hilste først på norsk, men fikk til svar «english please». Personen var en veldig hyggelig kroat. Han fortalte at han var i Norge for å  jobbe for Trondheim Kajakk for å  lære seg å drifte en slik kajakk/tur -  bedrift. Planen hans var å gjøre dette i 5-7 år for så å dra tilbake til Kroatia og tilby flerdagers kajakkturer langs den flotte kysten de har. Han fortalte at det var over 1000 øyer langs den kroatiske kysten, med huler og holmer og gode muligheter for overnatting for et turfølge. Vi syntes det hørets ut som en veldig flott plan og vi håper hans drøm vil gå i oppfyllelse. Han ga oss en del gode tips om hvor det var best å legge oss når vi kom ut på elva. Høyre side nedover var det beste, så da fulgte vi det.

Heltrukket rød linje i elva viser ruta Tempe - Skansen

En meget nysgjerrig hunn-Stokkand lurte veldig på hva vi gjorde og var verken menneske/ puddelredd. Den kom helt inntil kajakkene våre, men ble skremt da vi løftet årene. Khaleesi ville selvsagt ta den, men hun var plassert i Martin sin kajakk under et oppgradert spruttrekk.

Denne turen var også en test av et nytt system for at Khaleesi skal få en mer behagelig stund på kajakkturene våre. Jeg har, med hjelp fra min mor, forbedret spruttrekket ved å sy på en ekstra krage der hundens hode stikker opp. Det gjør at hun ikke presses ned, og får bedre mulighet til å beveget seg. Kragen har i tillegg en strammemekanisme så ikke det blir for løst rundt halsen. Som puddel er hun av natur veldig nysgjerrig og vil se alt og lukte alt. Med det nye, romslige spruttrekket får hun bevegd seg mer og kan slappe mer av enn det hun gjorde i fjor.Videre har vi forbedret sittesystemet i cockpiten. Det ble til ved at Martin har bygd en trekloss som dekker for metallstangen som er i bunnen av kajakken. Oppå der fikk vi tak i en smal balansepute fra XXL som Martin skar til for å passe bedre mellom beina. Resultatet er at Khaleesi kom høyere opp slik at hun lettere kan legge seg ned underveis på turen uten at hun må ha hodet nede i cockpiten. Forbedringene gjorde til at hun hadde det mye mer behagelig enn det hun har hatt det tidligere.

Vi la ut fra Tempe og trengte ikke å padle for å komme fremover da det er såpass med strøm at det er bare å drive med. Det var dermed bare å slappe av, ta seg god tid til å se og nyte, og å få tatt mange bilder. Dette var også en slags jomfrutur ganger to. For det første så var det første gangen for meg å padle på Nidelva, for det andre så ble dette dåpsturen for kajakken min som har fått navn. Et firma i Agder (Dekorshop) ordnet en utstanset sjablong som vi fikk klistret på kajakken. Navnet er «Good Vibes». Jeg har dette som tatovering på underamen også. Da jeg oppigjennom har blitt kalt både Vibben og Vibsen så var det ikke så langt fra «Vibes», hvilket er en av grunnene navnevalget

Fra Tempe og ned til Skansen er det ti bruer man passerer dersom man tar vannveien. Den første etter Tempe er Stavne Bru. Dette er en kombinert gang - og togbru som binder Byåsen og Tempe/Lerkendal sammen. Brua blir blant annet frekventert mye når det er fotballkamp på Lerkendal Stadion.

Etter å ha passert den glir man videre nedover med Marienborg på den ene bredden og St.Olavs hospital på den andre. Her kom det for noen år siden enda en bru over Nidelva, Sykehusbrua eller Ceciliebrua. Etter denne nærmer man seg Øya. Dette stedet har alltid huset byens sykehus og mange av husene som er bygd her ble bygget for å huse sykehusets arbeidsstab. Ved elvebredden ser man noen flotte boliger med velholdte hager, og vi tipper at dette må være noen av de dyreste husene i Trondheim. Det som er moro med padling er jo å se ting fra andre perspektiv og som gående eller kjørende på Øya ser man ikke disse husene. Hadde vi ikke padlet her ville vi aldri ha visst at det var slike flotte hus langs elva. Vi følte oss om turister i en annen by, enten et sted i Danmark eller England der slike hus kan ligge ved kanalene.

Staselige boliger langs Nidelva

Her nede på Øya har det alltid vært friidrettsbane og tennisbane og en stor idretts og kulturhall, tidligere Nidarøhallen der alt fra håndballkamper, store utstillinger til eksamener gjennomføres. Nidarøhallen ble nylig erstattet med det mye større Trondheim Spektrum, til mye frustrasjon for noen av byens innbyggere, men glede for andre.

Trondheim Spektrum

På andre siden av Trondheim Spektrum ligger Ila kirke og vi glir under gangbrua ved navn Nidareid bru som binder de to breddene sammen. Mens vi glir nedover ser vi en far og sønn sitte i sola og mate ender og måker. Det er også en og annen hund som lufter eieren sin.

Bare noen hundre meter nedenfor Nidareid bru kommer Gangbrua. Her begynner vi å merke at det har blåst opp ganske kraftig fra sør, det vil si midt imot oss. Så der padler vi, i strålende sol og opptil 20 varmegrader og må jobbe bra på for å komme oss fremover. Det virker i hvert fall sånn, sammenlignet med det gode drivet vi hadde lengre opp der elva er smalere.

Neste passeringspunkt er Elgseter bru og det er etter denne brua en på sett og vis begynner på turen gjennom Trondheim. På venstre hånd får vi mektige Nidarosdomen med friluftsområdet rett nedenfor ved bredden. Rett frem og høyt oppe ser man Kristiansten Festing der et stort norsk flagg vaier i vinden. Rolig glir vi mot et område som mange innbyggere og turister syntes er det fineste med hele Trondheim, nemlig Bakklandet og Gamle Bybro.

Bakkelandet er et intimt og søtt nabolag med byens eldste bro som trekkplaster. Gamle Bybro med «Lykkens portal» ble bygd i 1681 i forbindelse med byggingen av Kristiansten Festning. Bryggene på hver sin side av elva er bevaringsverdige og har en lang historie som stammer helt fra 1700 – tallet. Jeg har skuet utover disse bryggene hele mitt liv, men det å få padlet mellom dem var noe helt spesielt. Her var det bare å gli med, knipse bilder og nyte.

Sakte kom vi mot Bakke bro. Her ligger storhotellet Royal Garden på den ene siden og det nye Adressabygget som huser byens største og landets eldste avis, Adresseavisen (1767). Båtplasser ligger på hver sin side og vi kan skue Solsiden litt lenger frem. Verftsbrua, eller Blomsterbroen på folkemunne, binder bysentrum til Solsiden med sitt kjøpesenter og utesteder. Vi svinger inn til venstre og padler under Brattørbrua og kommer inn i det som kalles Gryta. Her er det smalere og båtplasser ligger på hver sin side. Politihuset er opp til høyre og litt lenger frem er Trondheim Sentralstasjon.

Inn mot Gryta.

Etter Jernbanebrua titter vi på alle båtene, mange av det i millionklassen. Da er 2 kajakker fra Hasle ikke rare investeringen. Det lå også noen vannskutere der – de liker vi ikke! Vi passere Ravnkloa der man opp til venstre kan spotte tårnet på Nidarosdomen. På sommeren, i normale tider, går det båter fra Ravnkloa til Munkholmen. Denne øya, på bare 13 dekar ca 2 kilometer ut i Trondheimsfjorden, er en av de store turistmagnetene og et flott sted å besøke. Se Wikipedia. Nå nærmer vi oss vår endestasjon for dagens tur. Skansen i Ila er ikke langt unna og den siste brua vi glir under er Skansen bru. Herfra kan man fortsette ut i Trondheimsfjorden eller gå i land slik vi gjorde, på ei nedkjøringsrampe for båtutsetting.

Turen tok 1 timer og 20 minutter og da tok vi det så med ro vi kunne. Denne turen kan anbefales på det sterkeste. Vi kommer garantert til å gjennomføre den igjen. Takk Nidelva for at du oppførte deg fint mot oss. Du er stille og vakker, i hvert fall nedstrøms Tempe.