E-mail: post@turkick.no
Instagram: turkick.no
Facebook: @turkick.no
Telemarkskanalen sommeren 2018
Tekst: Vibeke C Strømmen
Foto: Vibeke C Strømmen, Martin Fossen og øvrig familie.
Det lå en såkalt supercelle over Norge denne sommeren. En svært langvarig oppholdsperiode med sol hver dag og temperaturer opp mot 30. Skogen ble bare tørrere og tørrere og mange flere skogbranner enn vanlig blusset opp, unormalt i norsk sammenheng.
Vi dro ned til Kragerø denne sommeren for å besøke familien til Martin som kommer fra ei lita grend litt nord for Kragerø, kalt Farsjø. Vi bor i Trondheim, mens hans ene søster og bror bor i Farsjø, mens den andre søsteren bor i Bergen.
Hele storfamilien var samlet denne sommeren. Dagene bestod av å prøve og ikke bli for varm. Gjøre minst mulig og bade mest mulig. Jeg begynte å høre rykter om at de hadde lyst til å få gjennomført en padletur på Telemarkskanalen. Denne kanalen hadde jeg hørt om at er veldig fin og et meget populært reisemål, takket være turistbåtene som går strekningen Skien i sør til Dalen i nord. Mye av denne kanalens popularitet skyldes slusene du må passere.
Kart: Gul stiplet linje indikerer hele Telemarkskanalen fra Dalen til Skien (fra Norgeskart)
Telemarkskanalen har nemlig 8 slusesystem bestående av 18 slusekammer. Vannveien fra Skien til Dalen er på 105 km og en høydeforskjell på 72 meter. Den mest spektakulære slusen heter Vrangfoss som har 5 slusekammer og en løftehøyde på 23 meter. Mer info om Telemarkskanalen finner du på Wikipedia, og på hjemmesidene for Telemarkskanalen For å lese mer om Telemarkskanalen, se Wikipedia.
Det ble til slutt avtalt en dag for denne padleturen. Det hadde blitt lest i bøker og studert på kart og blitt enighet om hvor vi skulle starte og hvor vi skulle gå i land. Noen av familiemedlemmene hadde allerede kajakker, men for å få med alle sammen lånte vi kanoer gjennom speidergruppen som vår ene nevø var med i.
Vi stod opp tidlig på avreisedagen ettersom vi ble nødt til å kjøre fra Farsjø til Lunde. For min del skulle dette bli en slags jomfrutur for dedikert kanopadling. Vi hadde hatt en kanotur for veldig mange år siden bare jeg og Martin i nærområdet der han har vokst opp, og en kajakktur i Molde i dobbeltkajakk. Disse var også fine turer, men minnene fra dem er ganske bleke. Kanoturen den gangen inspirerte ikke nok til at vi padlet mer etter den turen, noe jeg ikke forstår helt nå.
Rød stripete linje: Lunde til Ulefoss - dagens tur.
Men nå skulle vi ut på selve Telemarkskanalen. Vi hadde kjøpt inn en redningsvest til Khaleesi og håpet at hun ville takle dette greit. Det tar alltid litt tid før man kommer i gang med mye folk og mye ting som skal være med. Det er kjølebokser med mat og drikke, reserveklær, håndklær, solkrem pluss mye annet. Men til slutt kom vi oss ut på vannet. Da senket det seg en ro og en glede.
Khaleesi satt i baugen på pledd foran meg. Martin var styrmann. Dette skulle ikke være noen stressende tur. Med så mange padlende var det ikke lett og holde seg samlet, men vi drev nå nedover på denne brede kanalen. Noen motoriserte båter kom mot oss innimellom. Men det var ganske så rolig her ute på vannet. Jeg vet ikke hvor lenge vi hadde padlet før vi bestemte oss for å gå i land et sted. Mat måtte inntas. Mens vi satt og stod og gikk litt rundt på den lille odden vi hadde funnet oss, så vi at Telemarkskanalens egne turistbåter kom mot oss. Det var et flott syn. Båten bærer navnet på en av Norges største forfattere, Henrik Ibsen.
Gul stripe: Fra Lunde til odden der vi spiste og så M/S Henrik Ibsen komme.
M/S Henrik Ibsen
Etter denne pausen forandret terrenget rundt kanalen seg litt. Det ble litt smalere og noen klipper dukket opp. Her brukte vi litt mer tid, tok en del bilder og bare gled med.
Hva skal vi nå, rare mennesker?
Etter hvert kom vi glidende mot Vrangfoss, den største slusa på hele kanalen. Som padlende må vi vike for turistbåtene og de større motoriserte båtene. Derfor måtte vi fortøye kanoene og kajakkene langs ei lita brygge. Herfra gikk vi opp en bakke til de gamle husene som ble brukt av slusearbeiderne. Her finns det restaurant, kiosk og toalett.
Gul prikk 1: Start Vrangfoss
Gul prikk 2: Pauseplass med mat og bading
Venter på M/S Victoria som skal sluses gjennom.
M/S Victoria kommer fra Dalen og skal sluses gjennom Vrangfoss. Imponerende skue.
Jeg og Martin hadde ikke hovedansvaret for denne turen, så vi visste ikke helt hvordan vi skulle gjøre det med å få bli med slusene ned. Det vi rakk og få med oss var at den andre turistbåten ble sluset ned og det var ganske spesielt og se at den store båten bare sank når de ulike slusene ble tømt for vann. Innretningen for å åpne sluseportene er ikke blitt modernisert. Ungdommer med sommerjobb har jobben med å bruke metallstenger plassert i en slags innretning slik at portene åpner og lukker seg.
Video av hvordan slusene virker.
Etter en lang stund fikk vi vite fra en eller annen at vi kunne bli sluset gjennom. Da var det bare og komme seg i kanoene og kajakkene i en fart og padle mot første sluse. Det var veldig sært å sitte i dette gamle steinkammeret og bare synke ned. Vi fikk beskjed om å ikke være nærme porten når den ble åpnet på grunn av et dragsug.
Vrangfoss har 5 sluser og det tar tid og tømme og fylle de. 1 time brukte vi på og komme oss ned de 23 meterne. (Husk at man må betale for å bli sluset gjennom.) Men den timen passerte i hyperfart. Det var i alle fall en opplevelse ingen av oss hadde vært borti før. Veldig kult og ha dette minnet.
Martin ser veldig lei ut, men han var ikke det asså.
Dette var punktet på turen de fleste hadde gledet seg mest til. En veldig spesiell opplevelse å sitte i disse slusene og bare bli senket ned av vannet under oss.
Da vi kom ut av den siste slusen padlet vi oss bort til en liten bukt og gikk i land. Her måtte vi ha mer påfyll av mat og drikke. Vi hadde nå sittet flere timer i sola på vannet og selv om man er på vannet hele tiden blir man ikke så veldig avkjølt. Derfor ble det bading.
Gul prikk 2: Matpause og nedkjøling.
Badeplassen.
Turene videre gikk mot en ny sluse, Eidsfoss sluse, men den har bare ett kammer. Da brukte vi kano – og kajakktraller og ren muskelkraft for å få de ned. Etter dette ble kanalen mye bredere og det mest spektakulære var overstått. Khaleesi sovnet i baugen. Mye for en liten hund dette. Til slutt kom vi oss ned til Ulefoss der vi hadde plassert ut noen av bilene og kom oss i land. Da hadde vi vært på vannet i ca 7 timer og når vi kom hjem hadde turen vart i 12 timer til sammen. De timene vet ikke jeg helt hvor hadde blitt av hen.
Eidsfoss sluse.
Enden på turen. Ulefoss.
Turen har nok satt seg godt fast i minnet hos alle som var med. For meg betydde denne turen alt. Det var denne som fikk lysten på flere padleturer til å øke. Det ble en flott jomfrutur. Takk Telemarkskanalen og initativstakerne i svigerfamilien.