FJØLBURØSTA - SAMME TUR MED EN MÅNEDS MELLOMROM. 

Tekst: Vibeke C Strømmen

Foto: Vibeke C Strømmen & Martin Fossen

Kalenderen viser oktober. Stedet er hytta på Røros. Vi har skrevet en del om våre opplevelser på Røros, hvilket er ganske naturlig ettersom vi har hytte her og vi forsøker å utnytte den flotte naturen så mye som mulig. Sommer som vinter oppsøker vi stadig nye områder i omegnen. 

Denne helga i oktober var det bare meg, hunden vår og mine foreldre som er her. Vi må utnytte alt vi kan få av fint vær og barmark før snøen melder sin ankomst og den kommer raskt og forsvinner seint i disse trakter. Vi kjører inn til sentrum av Røros og tar av til venstre der skiltet til Synnervika står. Innover på Femundsveien går ferden, som en av mange ganger før.

Blå prikk: Røros og avkjørsel inn på Femundsveien.

Gul prikk: Fjølburøsta.

Ved Rambergsjøen må vi stoppe ettersom det er speilblankt på innsjøen. Himmelen avtegner et perfekt refleksjonsbilde av seg selv i vannet. Åssidene med løvtrær som nå står i høstens fargeprakt deltar gjerne i speilbildet. Jeg kan ikke la et slikt bilde gå fra meg.

Rambergsjøen. Du får det ikke mer speilblankt enn dette!

Videre fortsette vi til vi ser avkjørselen på Feragsveien som ligger på venstre hånd. Vi har tidligere beskrever denne betalingsveien (Ja, du kan betale med Vipps) som fører oss opp langs Feragselva. Helt i enden av denne veien kan du parkere. Herfra går turen videre på ei lita bru over selve Feragselva. Les om vår opplevelse ned elva i kano her.

Blå prikk: Innkjøring Feragsveien

Gul prikk: Parkering

Rød prikk: Fjølburøsta

Vi skal inn til ei setergrend som heter Fjølburøsta. Det er en bred kjørbar vei som tar deg med hele veien inn til gårdsområdet. Været er godt og det er varmt til å være i oktober. Høsten trenger så absolutt ikke være grå, trist, mørk, regntung og vindfull. Nå er det sol og varmt og vil man oppleve ting så må man utnytte de værvinduene en får her til lands.

Det er en flat vei og vi er midt i Femundsmarkas fantastiske natur. Vi ser noen av de kjente kampesteinene og skogen består av mest furu, også er godt kjennemerke på hvilken mark vi er i. Turen inn er ikke så lang, bare litt over 2 kilometer og ved en sving så kan jeg skimte et eller annet. Hustak, flere av dem. I en bjørkelund til venstre ser jeg en liten bygning, en utedo. Herfra ser vi det lave steingjerde som er bygd rundt setertunet. Vi har ankommet Fjølburøsta.

VELKOMMEN TIL FJØLBURØSTA

Du kan lese om denne plassen på UT.no for eksempl. Stedet er populært, særlig etter at DNT tok over driften av ei lita hytta som er åpen og kan benyttes av alle medlemmer. Denne ligger rett utenfor selve setertunet.

Etter å ha utforsket den lille hytta starter vi med å sjekke ut det ene huset. Døra har ingen synlig lås på seg og jeg klarer å bevege den litt uten at den vil gå opp. Jeg vil ikke ødelegge noe, så jeg lar saken bli liggende. Rundt hjørnet til venstre oppdager vi brønnen. Den bærer preg av å ha blitt modernisert, men de har klart å bevare inntrykket av hvordan er skikkelig brønn skal være. Det er sveivarm med kjetting festet til en aluminiumsbøtte. Lokket for å fire bøtta ned er gjenskrudd nå. Vi regner med at den er åpen gjennom sommerhalvåret.

Videre utforskning forteller oss at dette stedet er et lite museum i seg selv. Og et museum som er så autentisk du kan få det ved at du kan åpne dører og gå inn i selve byggene  og utforske på egen hånd. Her kan du både se og lukte at stedet har eksistert 176 år, siden 1845. Inne i en lav bygning er det helt klart vedskjul der veden er for alle å bruke. Det er flere gamle saker og det er flere inskripsjoner på veggene og stolpene med ulike årstall, flere fra 1800 – tallet, blant annet 1858 står tydelig på en stolpe, som vist på ett av bildene nedenfor. Jeg finner også en kasse med et påtrykk Norsk Sprængstofindustri Oslo. Spennende.

De andre husene/låvene inneholder mange gjenstander som ble brukt til gård og seterdrift. Det er båser der dyr har stått. Det er utstyr for å sale på hester. Det er ploger og ljåer. Det er kurver lagd av kvist for å bære med seg gress. Noen moderne ting står her sammen med det gamle, likevel er det det gamle utstyret det er mest av. Vi koser oss skikkelig og det er veldig spennende å åpne ei ny dør på enda et hus eller bu.

En måned senere og november har ankommet med et tynt lag med snø. Det hindrer oss ikke i å dra hit igjen, nå også med Martin. Jeg ser frem imot å vise han rundt ettersom Fjølburøsta har etterlatt et minne i meg som er veldig sterkt. Stedet får en ekstra faktor over seg nå som snøen har lagt seg. Inntrykket fra forrige gang har ikke tapt seg og med snøen blir stedet ekstra fint og får en ny dimensjon, som jeg håpet på. Vi går inn i den lille hytta man kan overnatte i og der er det ennå varme fra ovnen ettersom et par nettopp hadde forlatt den. Vi benytter oss av den etter å ha undersøkt området en gang til og vært litt guide for Martin.

Inne i hytta begynner en ide å ta form. Jeg vil at vi skal prøve på sensommeren eller tidlig høsten 2022 å gå hit fra Marenvollen som er en DNT markert sti. Planen så er å overnatte her på Fjølburøsta før man dagen etter går til Feragselva og kjører tilbake til hytta. Det vil i så fall bli min første ordentlige overnattingstur med sekk og sovepose og overnatting på ei DNT hytte. Resten av høsten, utover hele vinteren og våren må jeg trene opp til å gå med tyngre og tyngre sekk. Jeg håper at foten min også vil tåle turen. Vi har hørt folk si at det er lettest å gå fra Marenvollen til Fjølburøsta enn motsatt. Det blir spennende å se om dette blir en realitet i 2022.

Når vi går tilbake og er nesten ved bilene igjen velger vi, før vi krysser brua, å ta av på en liten sti mot høyre. Her har man Feragselva på venstre hånd og vi kommer på en slags liten odde. Her er det en benk og en bålplass. Vi ender opp med å fyre det opp og ta en liten matbit til. Det blir et helt spesielt lys så sent på året og vi får litt sol som står lavt og lyser mellom trærne. En liten fotoshot må til og vi ender opp med å få et par fine bilder av elva og naturen rundt. Koselig å gå ut også som en fin avslutning på en allerede flott tur.

Fjølburøsta er i alle fall blitt en favoritt å dra til og det kan nok fort være at vi tar denne turen i løpet av vinteren på ski. Da må man gå hele kjøreveien ettersom den ikke brøytes, men det gjør bare turen enda finere. Turen er godt egnet for mindre barn også, på sommeren da det kun er 2 km å gå. På vinteren vil det være ca 7 km en vei på ski så en god dagstur blir det da, hvis man tar det med ro. Så turen er hverken lang eller veldig krevende, bare kos! Fjølburøsta anbefales på det sterkeste av Turkick!

God Tur!